hits

Hva er formålet med markedet?

kommentarer

Markedsbevegelser interesserer mange, og listen over de som gjerne uttaler seg om dette er lang: Journalister, meglere, analytikere, strateger, akademikere, økonomer med fler. Fra disse kan du høre at markedet er sterkt, svakt, nærvøst, billig, dyrt, stigende, fallenede, effisient, volatilt eller liknende. Utsagnene refererer gjerne til de siste dagers kursbevegelser i aksjeindekser, springer ut av en oppfatning om den generelle fundamentale prisingen av disse, eller omhandler markedets evne til å reflektere ny informasjon. Mange kommentarer refererer også til historikk, eller estimater og har som formål å belyse hva man kan forvente av markedsutviklingen. Vi kommer også noen slike kommentarer, som f.eks. den nylige 2017 - Et normalt godt år.

Alt dette er interessant, men for deg som handler aksjer aktivt kan en annen og mye eldre sannhet om markedet alltid være nyttig å huske:

Markedet er ikke til for å gi deg noe. Markedet er til for å fasilitere handel.

Et marked er rett og slett en møteplass mellom kjøpere og selgere. Dette var sant da de første byer dukket opp i Mesopotamia for 7000 år siden, og det er sant i dag. Selgere kommer til torgs med en beholdning av et eller annet de vil bli kvitt, og kjøpere kommer med et ønske om å skaffe seg noe av dette. Pris er verktøyet som får selgere å kjøpere til å møtes og som sørger for omsetning av et volum som begge parter finner passende. Er volumet større enn markedet kan absorbere på siste omsatte pris må prisen ned for å klarere tilbud og etterspørsel. Vil flere kjøpe enn det som er til salgs på dagens pris må prisen opp for å få frem flere selgere.


Ordrebok i Norsk Hydro 09:26 07.12.2017 - Kilde Infront

Dette kan høres banalt ut, men er viktig å ha i minne. Man kan observere denne prosessen daglig i de elektronisk handlede markedene, eller man kan se den i mer "sakte film" fra innsiden i meglerhus når et børsnotert selskap skal hente inn ny kapital, eller investorer ønsker å selge en større aksjepost gjennom "book-building". Prisen beveger seg ikke for å gi deg en avkastning du syns du har fortjent. Den beveger seg for å sørge for omsetning av et passende volum.

Deltakere i markedet

Alle verdipapirer som eksisterer må eies av noen. Man kan dele markedet inn i kjøpere og selgere, samt potensielle kjøpere og selgere. Disse rollene skifter kontinuerlig, i en dynamisk prosess. En person som har null posisjon, men sitter og observerer markedet er en potensiell kjøper. Er betingelsene riktige vil denne legge inn en ordre, og bli en kjøper. Etter kjøp er den samme person eier av en beholdning, og en potensiell selger. 

Videre kan man dele inn deltakerne i markedet i to grupper:

  1. De lokale 
  2. Deltakere med lengre tidshorisont

Gruppe 1 lever gjerne av selve handelen i markedet, og det er altså her man finner de rene traderne. De kjøper for (som regel) å selge igjen samme dag, og ender som oftest dagen med null i beholdning. Fra tid til annen hører man negative påstander om tradere fra personer som mener denne aktivitet har liten verdi. Det er helt feil. Denne gruppen står ofte for en stor del av den daglige handelen i aksjer, og sørger i sum for et såkalt likvid marked der ny informasjon raskt blir reflektert i prisene. Prøv å selge noe i et illikvid marked. Det kan være ubehagelig, og transaksjonskostnadene er ofte høye. Et godt og likvid marked, med store volumer tilgjengelig og liten forskjell mellom kjøps- og salgskurs er et gode.


Såkalte "floor traders" på futures-børsen i Chicago.

Den første gruppen står altså for mye av omsetningsvolumet, og bidrar således til at den andre gruppen får utført sine handler. Traderne er imidlertid sjelden i stand til varig å flytte prisen alene. Dette kan man observere i markedet på dager med liten omsetning og små kursbevegelser. Tradere reagerer på diverse perifere nyheter og forsøker å dytte prisen i den ene eller andre retningen. Men uten mer langsiktige deltakere blir det ingen follow up, og tradere må snu seg rundt igjen for å nulle sin beholdning. 

Det er således aktører med lengre tidshorisont som står for de større prisbevegelsene og trendene. Aktører med lengre tidshorisont er imidlertid en sammensatt gruppe. Noen er swing traders, som kjøper aksjer (eller låner og tar short-posisjoner) for å utnytte svingninger i priser som varer i fra noen dager til noen uker. Andre er posisjons- traders eller investorer, som har en mening om den langsiktige fundamentale verdien av et selskap, og tar posisjoner for å profitere på dette. Innsidere og industrielle investorer er også inkludert i denne kategorien.

De typiske markedskommentarer og "trading cases" som kommer fra meglerhusene er gjerne rettet mot førstnevnte del av overnevnte gruppe, mens de fundamentale analysene fra aksjeanalytikere er i større grad beregnet på sistnevnte. 

Trender og vendinger

Når man ser aksjer bevege seg oppover over lengre tid med kun små korreksjoner i en opptrend skjer dette fordi markedsdeltakere med lengre tidshorisont er jevne kjøpere. Etterhvert som tilgjengelig volum til salgs blir tatt ut og nye selgere krever høyere priser må kjøpere gå opp for å få fyllt sine ordrer. Om prisen når et nivå der et større volum er tilgjengelig for salg vil man oppleve at opptrenden stagnerer en stund inntil volumet er absorbert. Det er dette tekniske analytikere kaller en konsolidering, og et brudd på oppsiden er et bilde på at tilgjengelig salgsvolum (ofte omtalt som teknisk motstand) er tatt ut. Opptrenden kan derfor fortsette, og et slikt brudd kalles gjerne et kjøpssignal.

Diagrammet over viser kursen i Telenor siste halvdel av 2017, der aksjen har ligget i en pen opptrend, med tydelige konsolideringsperioder. Legg også merke til det store spranget i juli i chartet over. Dette kom i forbindelse med at Telenor la frem tall for andre kvartal som var overraskende gode. Ny informasjon fikk nye sterke kjøpere på banen, men samtidig fikk denne informasjonen selgere til å trekke seg opp og forlange en høyere pris. Slike sprang (av teknikere ofte kalt bullish gap) er også sett på som et kjøpssignal, og innledet her den videre opptrenden i aksjen. Dette er et tydelig eksempel på at det tekniske bildet er en illustrasjon på endringer i det fundamentale. Slike situasjoner kan innebære gode handelsmuligheter.

Prisen klarerer markedet

Prisen er altså mekanismen som skaper balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Om bare lokale tradere er tilstede går som regel ikke kursene noen vei, og volumet dør etterhvert ut. Kommer mer langsiktige kjøpere eller selgere på banen vil markedet kunne ta retning og etablere opp- eller nedtrender. Når en opptrend har løpt så lenge at potensialet er tatt ut vil dette kunne materialisere seg gjennom en stabilisering av kurs, eller en trendvending. Man kan også ofte se eksempler på at industrielle (svært langsiktige) aktører går ut eller inn av store, kontrollerende posisjoner i selskapene ved slike nivåer. Derfor er store innsidekjøp eller -salg ofte signaler det er verdt å lytte til.

Jeg kommer ved en senere anledning til å skrive mer om støtte- og motstandsnivåer, samt hvordan disse kan brukes til praktisk trading. For alle er det imidlertid nyttig å filosofere litt over hvilke informasjon pris og volum kan gi deg. De mest hardline teknikere vil si at det er alt du trenger. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar