Økologiske investeringsråd



 

Kan naturen gi deg innspill til hvordan du bør styre dine investeringer? Ja, naturligvis.


Jeg befinner meg på denne inneklemte arbeidsdagen på Hadeland, der våren er i ferd med å gli over i sommer. Sittende i skogkanten kan man observere hvordan skog og vekster gror på alle kanter, og se det yrende fugle-, dyre- og insektlivet som entusiastisk drar nytte av dette. Det slår meg at det man kan se i naturen på en dag som dette på mange måter er akkurat det samme som en investor kan se i aksjemarkedet, og man kan trekke noen lærdommer av dette.

Kapital


La oss ta trærne som eksempel. Hva om et tre var et selskap? Det faller masse kongler til marken på et vanlig år, og hver av disse har mange frø. Dette kan sammenlignes med løs «kapital» som flyter rundt i vårt økonomiske system. I likhet med konglefrøene i naturen går mesteparten av kapitalen til løpende forbruk. De fleste frøene blir spist av ekorn, fugler og andre, men noen klarer seg og havner på en gunstig plass for å kunne gro. Dette er «såkorn-kapital» for naturen, på samme måte som den som i kapitalmarkedet havner i oppstarts-selskaper. Gründere og organisasjoner som Innovasjon Norge vil trolig kjenne seg igjen i dette. 

Av alle forretningsideer som lanseres og alle selskaper som årlig startes blir det store flertall aldri noe stort. Tvert om dør de fleste en tidlig død, grunnet dårlig ide, dårlig marked, uheldig timing, dårlig gjennomføring, mangel på kapital, tøffere konkurrenter, eller liknende. Konglefrøene som ikke umiddelbart ble spist lider samme skjebne. Få er de som kommer igjennom denne fasen.

Oppstart/venture


Men noen får vokse, og de frø som har den rette kombinasjonen av gunstig plass, næringsstoffer, solforhold og flaks kan vokse. Dersom en gartner griper inn og styrer disse forholdene kan overlevelsesgraden også økes dramatisk. Frø som kommer inn i en slik fase på den rette måten kan vokse raskt, og prosentvis er ingen vekstfase raskere. I kapitalmarkedet er det venture-kapitalistene som er de finansielle gartnerne på denne arenaen. Dette kan være investeringsbanker, børsnoterte og private investeringsselskaper, åpne og lukkede Private Equity (PE) fond, men også ofte allerede store selskaper som vil sikre seg posisjon i spennende teknologier eller markedsnisjer. Konsulentselskaper, meglerhus, advokater og andre rådgivere begynner også å komme på banen i denne fasen. Vi i Pareto møter massevis av denne type selskaper, og å hjelpe de videre er en sentral del av vår kjernevirksomhet.


 

Vekst

Om konglefrøet har slått rot og kommet seg levende gjennom sine første leveår begynner den mer tradisjonelle vekstfasen. Nå kan alle se at det er et lite tre som står der, men det ser lite oppsiktsvekkende ut i forhold til alle de andre liknende trærne rundt, og ikke minst i forhold til de store og modne trærne som dominerer landskapet. Det er heller ikke lett å gjette om treet kommer til å bli stort, eller om et av de fire-fem andre som står rett ved siden av kommer til å bli vinneren. 

I kapitalmarkedet finner man mange som investerer i denne type selskaper, og her er også utvalget for vanlige fondsinvestorer betydelig. Det fins mange aksjefond i klassen «vekstfond» eller «SMB-fond» som opererer i dette markedet. I motsetning til Private Equity fondene er disse forvalterne i hovedsak passive investorer, som i mindre grad går inn og styrer i selskapene. Vekst/SMB fondene holder som regel også en noe bredere portefølje enn mange andre aksjefond. De har mindre kapital i hvert selskap, men flere selskaper. Dermed vil man kunne tåle at noen går dårlig, for det veies opp av de mange som går greit eller bra, samt de få som kanskje blir stjerneinvesteringer. Har forvalteren den rette kombinasjon av dyktighet og hell vil flere av selskapene han/hun har gått inn i bli store og ha en sterkere og lengre vekstbane enn vanlig. Om markedsmomentum i tillegg er godt blir det gjerne fornøyde investorer i fondet, og bonus til forvalter.

Moden fase


Etter den første sterke vekstfase går trærne inn i en mer moden fase, men med fortsatt pen vekst. På grana sees gjerne en ny ring av greiner hvert år, og etter hvert vil det nye treet selv utvikle frø i kongler. I kapitalmarkedet ser man akkurat det samme. De fleste selskapene tjener penger hvert år, og gjennomsnittlig er inntjeningen som regel positiv selv i de verste uår. Det bygges kapital, på samme måte som et tre bygger årringer. Noen år er gode, og da er årringen bred. Noen er veldig dårlig, og årringen smal. Ligger forholdene til rette vil det i tillegg til vekst bli rom for utbytte (konglefrø).

Selv om skogen i sum vokser hvert år vil altså gjetninger på hvor mye den kan vokse, samt hvilke trær som blir «vinnere» skape kortsiktig dramatikk. Investorer, tradere, forvaltere og aksjemeglere vil kunne kjenne seg igjen i dette.  På dette området er det også noen vanlige misoppfatninger i befolkningen. Mange blir skremt av de kortsiktige svingningene i aksjemarkedet, og man hører ordtak som «man skal ikke satse mer enn man kan tåle å tape» eller «det som kommer opp må komme ned». Dette får mange til å la være å investere, og man parkerer heller kapitalen et sted der den blir en billig innsatsfaktor for andre (bankinnskudd), eller i hus og eiendom som i de fleste tilfeller er formuesobjekter med negativ årlig kontantstrøm. 

Uansett er det i denne relativt modne fase man finner mesteparten av børsverdiene, målt i markedsverdi. Kjøper du et indeksfond kjøper du altså ikke hele «skogen». Du kjøper i de fleste tilfeller kun de modne trærne, mens trær i den sterkere vekstfasen dessverre ofte er utelatt. Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) inneholder kun et sekstitall av de mer enn 200 selskapene som er notert på børsen, men dekker allikevel mesteparten av børsens markedsverdi (skogens biomasse). Den smalere  OBX-indeksen inneholder enda færre. Kun de 25 største får plass her, og nykommerne er få. De fleste norske indeksfond følger OSEBX (gjerne den fondstilpassede OSEFX), eller den smalere OBX indeksen. I utlandet er bildet det samme. Indeksfond er en enkel, billig og bra måte å investere i aksjemarkedet på, men det ligger altså i sakens natur at de ikke reflektere det fulle bildet. Dette skaper rom dyktige aksjeplukkere, og den aktive forvalter.

Vi i Pareto jobber nå med siste innspurt før vi åpner et omfattende fondssenter for våre kunder, og det skal bli gøy å jobbe mye mer med denne type investeringer fremover. Sammen med den kommende aksjesparekontoen skal fondssenteret bli et viktig verktøy for investorer, og målsettingen er at det skal bli lett å finne de fond som passer din ønskede investeringsstrategi best. Gran, furu, bjørk eller eik? Små, store eller gamle trær? Intet svar er riktig for alle.

Stagnasjon og forfall


På et tidspunkt begynner skogens biomasse å vokse saktere enn bankrenten. Dette er da skogeierne begynner å slipe motorsagen, og fyre opp skogsmaskinene. Blir trærne stående lengre vil de vokse lite og etter hvert gli over i gradvis forråtnelse. Underveis produserer de rikholdig med kongler, og i noen tilfeller rotskudd. Selskaper i denne fase utbetaler ofte store utbytter, og ansees dermed som attraktive for et betydelig publikum av investorer som er opptatt av dette. De lave bank- og obligasjonsrentene har ikke gjort dette mindre populært. Selv om disse selskapene kanskje ser ut som de er ekstra sikre i forhold til gjennomsnittet, og ofte får stempel som «utbytteaksjer», «kvalitetsaksjer», «verdiaksjer» eller «lav volatilitet», kan det faktisk gjemme seg en skjult risiko i noen av disse, som eksemplifisert i følgende bilde.


Tallene er fra porteføljen i et kjent internasjonalt utbyttefond. Legg merke til veksttallene. Kilde: Morningstar.
 

I likhet med for skogen er risikoen stagnasjon. Om selskapets omsetning faller kan overskudd gjerne økes fortsatt en liten stund gjennom kostnadskutt. Selskapet strømlinjeformes, frigir arbeidskapital og kan utbetale betydelige utbytter. Det ser bra ut, men det er ikke opprettholdbart. Jeg har selv en viss sans for mange av disse investeringsstrategiene, men investorer som kjøper slike fond bør huske å se på gjennomsnittlig vekst i fondets portefølje. Den bør være positiv, og helst høyere enn renten pluss fondets forvaltningskostnader. Om ikke går du som investor i fellen med å kjøpe noe du tror er levende, men som er dødt og på vei mot inntørking eller forråtnelse.  Det er liten trøst i å ha kjøpt liket mens det var varmt. Du kan tømme lommene dets (utbytte), men det kommer ikke noe påfyll.

Use The Force 

Solen skinner, og det er på tide å ta turen ut igjen etter å ha sett gjennom chartene og nyhetsstrømmen i vårt handelssystem. Fra dag til dag alltid litt uro i markedet, og det skal alltid føles litt spennende når man ser et nedtick eller to i markeder man er eksponert. Skulle man solgt litt etter de siste måneders opptur og kjøpe igjen til høsten? Jeg spør meg selv stadig om denslags, men syns samtidig markedet minner mer om den tidlig forsommer vi ser utenfor vinduene enn om situasjonen rett før en storm. Det føles derfor vesentlig mer behagelig å være en deltaker enn å sitte utenfor markedet (og innenfor vinduene 😊). De som spår neste vinter og dommedag får alltid litt synlighet i media, og det er også sikkert at både vintre og dårlige somre vil komme også i fremtiden. 

Skogen vokser likevel. Det er lettere å spille på lag med naturkreftene enn å gå imot de, og så også i kapitalmarkedene. Intet poeng å ha på seg regnjakken på en solskinnsdag, men det er lurt å ha den hengende tilgjengelig i skapet. Ha en fin dag, en fin sommer og som de sier i Star Wars:

May The Force be with you, always
 

 

3 kommentarer

Kaifus

27.05.2017 kl.10:54

Svært godt skrevet. Dette var en flott lignelse til opplysning og ettertanke. Dine refleksjoner er alltid en fornøyelse å lese.

karloscarstrom

27.05.2017 kl.11:10

Kaifus: Takk, det var hyggelig å høre.

Bistre

30.05.2017 kl.14:41

Godt skrevet, likte spesielt de to siste avsnittene. Det er mange som glemmer nettopp dette; skogen vokser likevel.

Skriv en ny kommentar

hits