Selg taperaksjene



Dette er innlegg 3 i serien «Hvordan tjene mer på aksjer», og viser hvordan enkle grep kanskje kan gi deg langt høyere avkastning på din aksjehandel.
 

Mitt første blogginnlegg om dette temaet viste at de fleste privatpersoner som investerer i aksjer holder oppsiktsvekkende få aksjer i sin portefølje, og at dette i seg selv kan være en forklaring på hvorfor så mange sliter med å oppnå gode resultater. Få kjenner til at å ha så smale aksjeporteføljer står i sterk kontrast til de finansfaglige anbefalinger, og bransjestandarden for de som driver forvaltning på profesjonell basis. I et regneeksempel viste jeg at ved å øke porteføljestørrelsen til opp mot 10 aksjer, ville risikoen reduseres betydelig og de fleste ville oppnå et bedre langsiktig resultat, noe som også er helt i tråd med grunnleggende finansteori på området.


Blogginnlegg nummer to viste at hvilken type aksjer man velger vil ha stor betydning for resultatet. Det ble vist at strategien med å velge «vinneraksjer» og ri de videre, er vesentlig bedre enn å velge «tapere» og håpe at disse skal snu. Det er med god grunn at «Let the trend be your friend» er et kjent ordtak innen aksjehandel. Det ble også vist at en enkel defensiv strategi der du velger «trauste» aksjer ofte kan gi høyere avkastning enn en portefølje av gjennomsnittsaksjer. Også dette er en kjent effekt i finansmarkedet, og er grunnen til at flere forvaltningsmiljøer de senere år har startet å tilby fond som følger denne strategien (ofte kalt «low volatility», «quality» eller liknende. Trauste aksjer er kjedelig, men lønnsomt.

Kan det bli bedre?

Ja, det kan det. Jeg har lovet å vise en mer offensiv strategi for de som er ute etter enda høyere avkastning, og nå kommer det.

Igjen er dette et eksempel som tar utgangspunkt i det samme regneeksempelet jeg skisserte i blogginnlegg 1 og 2. Jeg gjør som tidligere ingen antagelser om at investorene har «flaks», eller er smartere enn gjennomsnittet. Det er heller ikke nødvendig. Mitt poeng med eksempelet er å vise en rent mekanisk metode, som er lett å følge og som alle kan lære seg. Dette er også en strategi som er i aktiv bruk blant de fleste som lever av aksjehandel (trading) på profesjonell basis. Er man i det litt filosofiske hjørne kan man også si at grunntanken i strategien er flere tusen år gammel, og har vært brukt av bønder både på plantevekster og husdyr. Rett og slett fordi den virker.

Luk ut taperne - la vinnerne vokse

La oss som tidligere anta at vi plukker 20 porteføljer tilfeldig fra det utfallsrom jeg skisserte i regneeksempelet. Aksjene du plukker kan i verste fall gi -85% avkastning kommende år, i beste fall +100%, og gjennomsnittet er 10%. I tråd med hva jeg konkluderte med i blogginnlegg 1 velges porteføljer bestående av 10 aksjer, slik det er vanlig å gjøre blant profesjonelle forvaltere. Allerede med dette gjør man noe uvanlig i forhold til gjennomsnittsinvestoren i markedet. En spørreundersøkelse i Facebook-gruppen «Norske Aksjer» viste at kun 7% av de mer enn 650 investorene hadde som svarte på undersøkelsen hadde såpass god risikospredning. Størst var gruppen som holdt kun 3 aksjer eller færre. 

Det nye denne gangen er at vi ikke lar de 10 aksjene utvikle seg fritt gjennom hele året før vi gjør opp status. Vi selger oss ut av de som faller, og beholder de som stiger. Dette kalles «stop-loss», og kan utføres automatisk hos de fleste meglerhus. La oss si at vi setter en grense på 10%, og ikke vil beholde en aksje som faller mer enn det. Om denne grensen passeres går en salgsordre i markedet, som altså vil bli utført på 10% eller marginalt lavere enn dette. I regneeksempelet har jeg nå lagt inn at alle aksjer som plukkes inn i porteføljen og som tidligere ville bidratt med en avkastning lavere enn -10%, nå stoppes ut på -11%. Resultatet er som følger:

Standardavvik er et mye brukt mål på risiko (ventede svingninger) når man omtaler aksjeporteføljer.

Ved en enkel og automatiserbar strategi der taperne i porteføljen lukes ut slik at ingen aksjer gir deg mer enn max 11% tap gir altså nesten en dobling av gjennomsnittlig avkastning, samtidig som risikoen reduseres med nær en tredjedel. Dette er imponerende tall!

Dersom vi i stedet for å lage et gjennomsnitt av de 20 porteføljene i stedet ser for oss at hver av trekningene representerer et år, og legger de etter hverandre får vi også interessante resultater. Når dette ble gjort for en standard 10 aksjers portefølje så vi at 100.000 investert i år 1 vokste til 450.000 i år 20. Legger man de 20 årene med stop-loss strategi etter hverandre vokser 100.000 investert i år 1 til 1.870.000 i år 20. Dette er 5 ganger høyere avkastning enn uten stop-loss! Burde være interessant for noen og enhver.

Ytterligere forbedringer

Mange spør seg sikkert om dette er realistisk, og kan gjennomføres i praksis. Svaret er ja på begge, og i virkeligheten vil man trolig kunne oppnå enda bedre resultater enn i vårt regneeksempel. For det første fordi man kan bruke en variant av stop-loss systemet som heter «trailing stop». Dette er en ordretype der stop-loss alltid forholder seg til prosentvis fall i forhold til høyeste kursnivå som aksjen har hatt etter at du la inn ordren. Om en aksje stiger 5% etter at du har kjøpt den, for deretter å falle som en sten vil du med 11% trailing stop komme ut med en minus på ca 6% i forhold til kjøpskursen din. Bruk av trailing-stop vil systematisk bedre avkastningen din gjennom at stop-loss tapene reduseres.

For det andre kan du re-investere pengene som er frigitt når en aksje går ut på stop-loss i stedet for å sitte cash uten rente som jeg har lagt inn i regneeksempelet. Kanskje er du mer heldig med neste aksje du plukker? De færreste aksjene i vårt eksempel går jo ut på stopp, mens flertallet gir en bedre avkastning. Også denne re-investeringen kan således antas å systematisk bidra til høyere avkastning.

Struktur og disiplin 

Som fyldig omtalt i blogginnlegg 1 er det altså tilfelle at den gjennomsnittlige private aksjehandler som regel oppnå en svakere avkastning enn det aksjemarkedet totalt gir. Etter min mening burde det faktisk vært omvendt. En forvalter av et aksjefond vil forhåpentligvis ha bedre innsikt i aksjemarkedet, og bedre informasjonstilgang enn en vanlig privatinvestor, men han/hun er samtidig mer bundet av regler, mandater og størrelsen på porteføljen enn det de fleste private aksjeinvestorer er. Aldri har informasjonstilgangen vært bedre, eller kostnadene ved å handle aksjer vært lavere enn nå. Forutsetningene for å kunne forvalte egen aksjeportefølje på en god måte er absolutt til stede. 

Jeg håper de som har lest disse blogginnleggene har tolket budskapet som gode nyheter. Det er etter min mening ikke mangel på informasjon, eller intelligens (sunt bondevett) som er årsaken til den gjennomsnittlig svake avkastningen. Det er mangel på struktur og disiplin. Sistnevnte er noe alle kan lære, på samme måte som med et hvert annet håndverk. Det tar tid, og er tidvis kjedelig, men belønning venter den som er villig til å gjøre denne innsatsen.

Et praktisk eksempel

Jeg har sett og møtt tusenvis av private aksjehandlere, og får stadig spørsmål via sosiale media på hva jeg «syns om» en aksje. Dette er vanskelig å svare på, men altså ikke nødvendigvis av den grunn folk tror. Det er vanskelig fordi jeg ikke har mulighet til å sjekke om min kommentar blir satt inn i den rette porteføljestruktur og om aksjeposten blir fulgt opp disiplinert. Får jeg f.eks. spørsmål om hva jeg syns om African Petroleum vil svaret akkurat nå være at vi i Pareto ser den som et interessant case med potensielt stor oppside, men med høy risiko. Samtidig ser alle at aksjen har steget mye i det siste, og har store svingninger. Hvordan forholde seg til dette på en faglig riktig måte?

Først må man være sikker på at investoren forstår hva slags type aksje dette er og har en investeringsstrategi der det er naturlig å gå etter slike aksjer. Deretter må aksjeposten tas i riktig størrelse i forhold til investorens øvrige investeringer. F.eks. slik at max 10% av total kapital settes i dette caset. Deretter må man være sikker på at investoren følger opp aksjeposten med en stop-loss som passer til aksjens handelsmønster. Dette kan være en fast prosent som indikert i regneeksempelet lenger opp, eller tilpasset det tekniske bildet i aksjen (f.eks. selg når den bryter trender eller støttenivåer). Det viktigste med en stop-loss strategi er å ha den, og å følge den. Jeg har skrevet mer om dette i et blogginnlegg på våre hjemmesider.

Først når man vet at denne strukturen er på plass kan egentlig spørsmålet om timing for kjøp eller salg komme opp. Prosessen for kjøp (eller shortsalg) bør altså være slik:


 

Etter min erfaring er det boksen i midten som stort sett mangler for de fleste som starter med aksjehandel, og det er samtidig den viktigste. Få dette på plass, og resultatene kommer trolig til å bli bedre. 

PS: Dette blogginnlegg og eksemplene over er ment å illustrere poenger av nytte for de fleste, og gjengir på et mer folkelig vis nokså standard teori innenfor finansfaget. Jeg oppfordrer gjerne folk til å regne på slike eksempler selv, samt sette seg inn i artikler skrevet om disse temaer tilgjengelig på internett. 

For mer kommentarer om aksjer kan jeg følges på Twitter som @KarlOStrom, og det anbefales også å følge @paretosec og vårt nettsted www.paretosec.no Vi fokuserer på kunnskap, gode ideer og de beste handelsverktøyene for deg som handler aksjer.

Bildene er tatt/laget av artikkelforfatteren. 

#aksjer #investeringer #sparing #økonomi #aksjefond #fond#aksjehandel #aksjeportefølje #kjedeligeaksjer #stop-loss
 

12 kommentarer

07.05.2017 kl.15:53

Takk for tips

PengeBonden

07.05.2017 kl.17:34

Er ikke trailing stop loss egentlig et paradoks. Si du kjøper en aksje for 100 kr og den stiger over en viss tidsperiode opp til 300 kr. Jeg legger inn trailing stoploss når jeg kjøpte aksjen på 10 %. Synker da aksjen i en korreksjon ned 30 blir jeg da kastet ut.

For meg er det hvertfall lettere psykologisk sett å se en aksje falle 10 % om jeg har solid gevinst. Bedre å let Your profit run enn å bli kastet ut på en stop loss. Tanker og statistikk rundt dette ?

karloscarstrom

08.05.2017 kl.11:21

PengeBonden: Ja, det stemmer at det for de fleste er lettere å se litt svingninger i en aksje de har god gevinst i. Samtidig er det viktig å ikke la en gevinst bli et tap, eller å gi fra deg for mye av de gevinster som har blitt oppnådd.

Min underliggende tankegang rundt dette er at man skal prøve å eie riktige aksjer til rett tid, og enhver annen kombinasjon enn dette er mindre gunstig. Hvilke verktøy man kan benytte til timing inn og ut kan i praksis gjøres mer detaljert og komplisert enn jeg har skissert i dette innlegg, men det vil da bli vanskeligere å forklare for de fleste.

Petter

07.05.2017 kl.19:11

Har du tatt hensyn i modellen for at aksjer som kastes ut når de passerer -10% også kunne snudd i løpet av året og bidratt til høyere avkastning enn -10%? Det er jo ikke gitt at aksjene som dupper under -10% også ender der ved årets slutt. Jeg har tro på konseptet du skisserer, for øvrig.

karloscarstrom

08.05.2017 kl.11:28

Petter: Godt spørsmål. Jeg forventet at det burde komme. :-) Du har selvsagt helt rett, men det er vanskelig å modellere dette inn i såpass enkle regnestykker som jeg har brukt for å illustrere grunnpoenget i dette (og de tidligere) innleggene.

Selv har jeg som trader aldri hatt noe problem med å kjøpe og selge samme aksje flere ganger i løpet av et år. Det gjelder å ha en klar strategi for når man skal eie den og hvordan man skal styre sin post. Som tekniker bruker jeg ofte tekniske formasjoner, eller glidende gjennomsnitt til timing av både kjøp og salg. Bruker som regel også vesentlig tettere stop-loss enn 10%. Men regnestykket ble laget for å illustrere et poeng ovenfor de som ikke benytter denne teknikken. Og resultatene er jo oppsiktsvekkende.

For noen år siden utviklet jeg en mer omfattende sikringsstrategi for dynamisk (markedstilpasset) sikring av indeksfond ved hjelp av derivater. Den la opp til asymmetrisk sikring, dvs ikke sikring mot bevegelser opp, men sikring mot bevegelser ned. Også den gav høyere avkastning, og vesentlig lavere risiko enn markedsindeksen. Det er jo også logisk.

Pengemannen

08.05.2017 kl.20:05

Hei, takk for interessante innlegg.

Har et spm jeg lurer på: Hva er ansett som meget høy årlig avkatning for en profesjonell investor? Er 100% årlig avkastning over en 20-års periode en "umulig" oppgave? Tror du det er mulig å oppnå for en som er lidenskapelig opptatt av aksjer? Hva er ansett som en ekstremt bra årlig avkastning i meglermiljøet? Selv har jeg 40% avkastning siden oppstart for 14 mnd siden. Personlig har jeg lært mye og føler jeg har gjort flere dårlige enn gode valg (har dog hatt disiplin til å selge taperne relativt raskt).

karloscarstrom

19.05.2017 kl.15:48

Pengemannen: Hei, og beklager sent svar. 100% årlig avkastning i så lange tidsperioder som 20 år har jeg ikke hørt om. Men dette også fordi få driver med aksjer så aktivt så lenge uten å ta ut biter av kapitalen til enten forbruk eller andre typer (sikrere) investeringer. Det fins dog noen profesjonelle tradere som har svært høy avkastning på egenkapitalen. Med 40% avkastning på 14 mnd har du et veldig godt utgangsspunkt, dog med forbehold at jeg ikke har sett utviklingen underveis og dermed vanskelig kan vurdere risiko.

Frode

09.05.2017 kl.11:39

Veldig lærerik blogg å lese. Dette setter jeg pris på.

Jeg ser veldig godt poenget i å eie flere aksjer. Jeg er også en av de mange som bare har 1-5 aksjer stort sett. Det å ha 10 aksjer i porteføljen ser jeg på som litt uoverkommelig (og tror mange med meg). Det blir mange selskaper å følge med på som krever mye tid og konstant orientering i markedene. Å forholde seg til nyheter, børsmeldinger, rykter og hva alt dette kan bety for kursutviklingen føles for mange vanskelig.

For at dette ikke skal konsumere alt for store deler av fritiden kanskje det kunne vært fint å få en profesjonell sine synspunkt på hva en skal sile ut og fokusere på. Skal en legge mer vekt på ren teknisk analyse? Å se og regne på det fundamentale i selskapene er noe svært få private vil gjøre. Snarveien er kanskje da å se på meglerhus sine anbefalinger dersom de i heletatt har aksjen du søker. Noen ganger spriker også disse anbefalingene i alle retninger. Hvordan skal en reagere med kvartallsrapporter? Selge før, kjøpe før, selge med dårlig resultat, eller kjøpe med gode... Dersom en skal se på en slik Q rapport selv, hva er topp 5 punktene en virkelig må forstå?

karloscarstrom

19.05.2017 kl.15:54

Frode: Hei, og beklager sent svar. Den kjappe veien til å ha en godt nok diversifisert portefølje er å sette f.eks. 70% av din kapital i aksjefond og spre resten på 2-5 aksjer. Mange tenker ikke på dette. Skal man forvalte en portefølje av bare enkeltaksjer vil man helt riktig oppleve at dette tar mye tid om man skal gjøre det ordentlig. Det er jo også et fag. Man skal både gjøre tingene riktig og gjøre de riktige tingene. Gjennom å sette mye av kapitalen i ett eller flere fond vil du oppnå mye på kort tid.

Å si hvilke faktorer du skal fokusere mest på er veldig vanskelig, da hele poenget er at informasjonen må settes inn i riktig sammenheng. Denne vil variere over tid. Jeg syns det er viktig å ha en OK fundamental forståelse av caset, for å kunne tolke nyhetsstrømmen riktig. Man kan dermed finne ut om det kommer noe som endrer "storyen" i aksjen betydelig. Ellers er jeg stor tilhenger av tekniske verktøy for timing og risikostyring.

Øyvind

14.05.2017 kl.12:46

Takk for en gode innlegg for oss "nybegynnere". Du har gitt meg inspirasjon til å sette meg dypere inn i aksje verden enn jeg har vært før, veldig gøy.

Prøver å forstå og leke med de forskjellige strategiene du har nevnt, men sliter med å finne de riktige tallene jeg trenger. For eksempel hvilket verktøy må jeg ha eller hvor finner jeg statestikkene for topp 10-aksjer for uka/måneden/år.

karloscarstrom

19.05.2017 kl.15:57

Øyvind: Hei, og takk for feedback. Denne type informasjon er lett tilgjengelig på vår innloggede web under "Marked" og "lister". Du vil finne det samme i våre handelsverktøy, der WebTrader er det mest aktuelle for de fleste. Nye kunder får det gratis i 3 mnd. Se mer her: http://www.paretosec.no/handelstjenester/handelstjenester-for-alle-behov/handelstjenester

Spareplan

29.05.2017 kl.15:47

Bra skrevet 😊 og gode råd.

Skriv en ny kommentar

hits