Hvordan tjene mer på aksjer

De fleste som prøver seg i aksjemarkedet tjener for lite penger på det, men kan med enkle grep forbedre sine resultater. Her er oppskriften.

 

Overraskende mange taper mot markedet

 

Det er spennende å prøve seg i aksjemarkedet, og det kreves i dag minimalt med forkunnskaper for å sette i gang og styre sine investeringer via internett. Selv om det er lett å handle aksjer betyr dette dessverre ikke at det er lett å oppnå god avkastning, noe mange har erfart. I februar 2017 var vi i Pareto med som sponsor og faglig ekspert i en konkurranse kalt «Aksje-NM» i regi av E24. Deltakerne kunne handle aksjer til reelle kurser, men med fiktive penger. Flere enn 18.000 norske menn, kvinner, skoler, bedrifter og organisasjoner deltok. Noen få deltakerne oppnådde sterk resultater, men mer interessant var at kun litt over 3000 (snaut 17%) oppnådde positiv avkastning på sin aksjehandel i løpet av måneden. Hele 83% endte altså rundt null eller i minus. Nå falt riktignok børsen noe i løpet av februar, så målt mot markedets gjennomsnittlige avkastning var deltakernes resultater noe bedre. Allikevel så vi at ca. 2/3 av deltakerne oppnådde svakere avkastning enn referanseindeksen Oslo Børs Hovedindeks.

Man skal selvsagt være forsiktig med å trekke konklusjoner ut av en enkeltstående konkurranse, men grunnen til at jeg nevner disse ferske tallene er at de er nokså sammenfallende med hva man gang på gang har sett i langt større undersøkelser. CEO i det amerikanske nettstedet Openfolio, der mer enn 70.000 investorer deler tall om sine investeringsporteføljer, opplyste i et intervju med CNBC rett over nyttår at gjennomsnittlig avkastning blant medlemmene var omlag 5% i 2016. Dette i et år der den amerikanske markedsindeksen S&P 500 gav 12% inkludert utbytter. Likeledes viser en amerikansk undersøkelse gjort av Dalbar Inc over 20 år fra 1995 til 2015 at gjennomsnittlig årlig avkastning i det aksjemarkedet var 9,85% (S&P 500), mens den typiske aksjefondsinvestor hadde oppnådd magre 5,2%. 
Det er gjort mange liknende undersøkelser både av forskere, bransjeorganisasjoner og media. Resultatene viser som regel det samme: Den typiske investor klarer ikke å oppnå like god avkastning som markedsindeksen, men havner gjerne i nærheten av halvparten av markedets avkastning. De fleste slike rapporter munner ut i en generell anbefaling om alltid å spare/investere jevnt, og å plassere kapitalen i en indeksfond med lav forvaltningsavgift. Dermed ville investorene kunne tjent omtrent likt med markedet, med mindre anstrengelser og til lavere kostnad. Dette er i og for seg ikke et dårlig råd, men du verden så kjedelig og defensivt! Heldigvis fins det en bedre vei for den som vil ta kontrollen selv, men for å finne denne må vi se på kildene til problemet.

Feil aksjer, feil tid, feil mengde, feil oppfølging

 

Før aksjehandel over internett åpnet dørene for selvbetjening og snudde opp ned på hele meglerbransjen innebar aksjehandel stort sett kontakt med en profesjonell part (aksjemegler) som gav råd, og utførte handlene for deg. Handel gjennom megler innebar risiko for å kunne bli forledet til å foreta dårlige investeringer, eller til å handle oftere enn du ellers ville ha gjort. Dette har også forekommet helt frem til våre dager, med det ferskeste eksempelet omtalt i Nettavisen tidligere i år. Selv om enkelte slike tilfeller forekom bidro kanskje megleren oftere til å redusere en del feil vi ser mer av nå som nær sagt all handel fra privatkunder er selvbetjening på nettet. 


Problemet og løsningen er kanskje ikke den du tror

 

I mer enn 20 år har jeg nå jobbet med aksjer og investeringer, og sett resultatene fra tusenvis av privatinvestorer. Basert på dette, og for øvrig et stort antall undersøkelser på området kan jeg si: Veldig mange kjøper feil aksjer, til feil tid, i feil mengde og har feil oppfølging av posisjonene sine. 

Det er altså ikke at man har «tatt feil» når man valgte aksjen, eller at man har «hatt uflaks» som er den vanligste årsak til svake resultater, men rett og slett mer tekniske forhold. Den gode nyheten for deg som tror at dette kanskje kan gjelde deg er at det er lett å forbedre resultatene gjennom å bli bevisst på problemstillingen, og rette på måten du handler på. Hell og uhell har faktisk lite med de resultater du oppnår over tid å gjøre, noe jeg gjerne siterer polarhelten Roald Amundsen på:

«Seier venter den, som har alt i orden ? hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide ? uhell kalles det.» - Roald Amundsen

Vi skal i dette og kommende blogginnlegg ta for oss hvorfor resultatene blir som de blir, og peke på enkle endringer du kan gjøre for å rette på dette. Følg med, det blir en spennende reise. 

Den typiske aksjen gjør det dårligere enn markedet

 

Først tar vi en kikk på hva det betyr å «gjøre det bedre enn markedet». Er det det samme som å gjøre det bedre enn gjennomsnittet? Nei, så enkelt er det ikke.

I det norske markedet er det børsnotert i overkant av 220 selskaper. Når journalister, forvaltere eller meglere snakker om hvordan børsen «går» er det som regel referanseindekser som Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) man snakker om. I disse er selskapene vektet med sin markedsverdi, slik at store selskaper teller mer i indeksutviklingen enn små selskaper. Faktisk utgjør Statoil alene omtrent 16% av OSEBX, og tar du med DNB, Telenor, Orkla, Yara, Marine Harvest og Hydro vil du ha dekket mer enn 60% av markedsvekten til indeksen. Allerede nå gjetter du kanskje at dette ikke er aksjer den typiske private investor eier. Hvordan Hovedindeksen går er derfor ikke nødvendigvis relevant for hvordan den gjennomsnittlige aksjen gjør det i markedet.

Går det an å finne et bedre mål på den typiske aksjen? Ja, da må man se på det man i matematikken og statistikken kaller medianen. Man kan ta en liste over alle selskaper notert på Oslo Børs og rangerer de etter 1-års avkastning. Den midterste aksjen på en slik liste er medianen, ofte kalt den «typiske» aksje. For Oslo Børs blir resultatet interessant. Hovedindeksen er i skrivende stund opp 21,2% siste år. Medianaksjen på børsen er opp noe svakere 16%. Faktisk har hele 38% av selskapene med ett års historikk på Oslo Børs hatt en negativ kursutvikling siste 12 måneder (utbytte ikke hensyntatt), og dette i en periode der altså Hovedindeksen har hatt et meget godt år. Det er også bare 87 selskaper som har gjort det bedre enn Hovedindeksen siste år, noe som også tilsvarer 42%.

Vi ser allerede her at en investor som plukker tilfeldig fra børslisten, og som regel unngår de store og antatt kjedelige aksjene, ville ha hatt en statistisk sannsynlighet for å ha kunnet oppnå et dårligere resultat enn gjennomsnittet. Dette kan i seg selv altså være en av forklaringene på at så mange privatinvestorer oppnår et svakere resultat enn referanseindeksen. 

Jeg kunne ha tillagt at en indeks som beregnes matematisk ikke har kostnader, mens en vanlig investor har kurtasje ved handel i aksjer. Dette ville gjort investorens resultater enda litt svakere, men med dagens lave kurtasjesatser er effekten relativt liten, dog systematisk negativ. Man får sjelden betalt for å handle, det koster alltid litt.

For mange eier for få aksjer

 

For å illustrere noen andre poeng har jeg laget en modell over aksjemarkedet som gjør det mulig å regne på ulike scenarier. For de som merker en stigende lyst til å klikke på noe annet straks de hører ordet modell eller matematikk, vil jeg legge til en oppmuntrende kommentar: Dette blir interessant.

La oss si at det fantes 20 aksjer i markedet og ikke 220. Aksjene sorteres etter årlig avkastning, der den dårligste faller 85%, og den beste stiger 100. En tredjedel av aksjene gir null eller negativ avkastning, mens to tredjedeler gir pluss på et års sikt. Gjennomsnittlig avkastning er 10%, noe som er omtrent det samme man kan observere i lange tidsserier i de fleste markeder. Jeg har i tillegg delt inn aksjene i tre grupper. De svakeste er «falne engler», de midterste er trauste og kjedelige, og på avkastningstoppen finner vi «gullfuglene». Slik ser det ut:



Forkortelsen St.av. refererer til det statistiske målet Standardavvik. Tolkningen av dette er at ca. 67% av resultatene av en tilfeldig valgt verdi innenfor det tilgjengelige utvalget er å finne på snittet pluss/minus ett standardavvik. Innenfor pluss/minus 2 st.av. vil du finne 95% av resultatene. Standardavvik er et mål på risiko (ventede svingninger) når man omtaler aksjeporteføljer.

I forkant av denne artikkel hadde jeg en klar mistanke om at de fleste privatinvestorer eier for få aksjer, og med dette har økt risiko for å få for store svingninger i sin portefølje. For å bekrefte eller avkrefte dette la jeg ut en spørreundersøkelse på Facebook-gruppen «Norske Aksjer», som drives i samarbeid med investor-nettstedet Xtrainvestor.com. Facebook-gruppen har mer enn 7000 medlemmer, og imponerende 650 svarte på undersøkelsen i løpet av ett døgn. Fasit var denne:

Antall aksjer Fordeling investorer
1 til 3 39%
4 til 6 36%
7 til 10 18%
Flere enn 10 7%

 

La oss for enkelthets skyld anta at ingen av disse investorene er smartere enn gjennomsnittet, men at alle har lik fordeling av «flaks» på sin aksjeplukking. For å modellere resultatene av dette gjorde jeg 20 trekninger med porteføljer av 3 aksjer, 20 trekninger av porteføljer med 6 aksjer, og 20 trekninger med 10 aksjer. Dette er nok til å kunne få noenlunde fornuftige resultater ut av modellen fra et statistisk ståsted. Interesserte oppfordres til å regne grundigere på dette selv, men resultatene var som følger:


 

Det vi ser av dette enkle eksperimentet er effekten av risikospredning, eller diversifisering som det kalles innenfor finansverdenen. De porteføljene med best avkastning er alle å finne i gjengen som bare hadde 3 aksjer, men det er også der vi finner alle de dårligste. Snittavkastningen +8,3% blant de som kun hadde 3 aksjer er også dårligere enn snittet i hele markedet (10%). Svingningene er svært store, med et standardavvik på 22%.

Tabellen viser altså at av de 20 investorer som plukker 3 aksjer hver fra den tilgjengelige listen og holder de i ett år vil gjennomsnittet ha en avkastning på +8,3%. De fleste har -13,7% til pluss 30,3%, og 95% faller innenfor -35,7% til 52,3%. Det dårligste det var mulig å oppnå er summen av de tre dårligste aksjene, delt på 3. Dette er -58,3%. Best mulig var på tilsvarende måte 70%. Resultatet ved å eie kun 3 aksjer er altså et meget stort spenn i avkastningen, og som vi så i spørreundersøkelsen over var dette den porteføljestørrelsen som var mest vanlig blant norske investorer med 39% av de spurte.

Dobler man aksjeinnehavet til 6 aksjer gir samme eksperiment omtrent samme gjennomsnittlige avkastning (+7,8%), men risikoen målt med standardavviket faller betydelig fra 22 til 14,7%. De fleste investorer i gruppen har avkastning mellom -6,9% og +22,5%. 95% mellom -21,6% og +37,2%. Dårligst mulig resultat er -34,2%. Best mulig er +53,3%. Dette var den nest vanligste porteføljestørrelsen i spørreundersøkelsen blant norske investorer med 36% av de spurte.

Går man opp til en porteføljestørrelse på 10 aksjer skjer noe interessant. Gjennomsnittet i min undersøkelse steg til 9,8%, noe som er nesten det samme som snittet i markedet totalt. Svingningene (risikoen) målt med standardavviket falt ytterligere til +/- 12,2%. Vanlig avkastning var -2,4 til +22% og 95% vil være å finne i intervallet mellom -14,6 og +34,2%. Forskjellen mellom best og dårligst mulig oppnådd resultat snevres også inn til mellom -18,2% og +38,2%. 

Man kan faglig sett med stor tyngde si at det er bedre å ha en portefølje med en høyere forventet gjennomsnittlig avkastning og betydelig lavere risiko/svingninger, enn det motsatte. Dette er også fasiten i finansfagene på Handelshøyskolene, og litteraturen på dette området er rikholdig om man ikke ennå er overbevist. Interessant nok viste Facebook-undersøkelsen at bare 18% av de mer enn 650 som svarte hadde 7 til 10 aksjer i porteføljen sin, og kun 7% hadde flere enn 10 aksjer. Dette er oppsiktsvekkende resultater, og kan klart bidra til å belyse hvorfor den typiske private investor oppnår en lavere avkastning enn markedet han eller hun måler seg mot. 

Et interessant spørsmål blir så: Hvordan forholder de profesjonelle forvalterne seg til denne problematikken?

Proffene sprer risikoen

 

Jo, de følger ganske enkelt skoleboken og har porteføljer bestående av flere aksjer. I Pareto har vi siden 2004 publisert en ukentlig anbefalt portefølje kalt Paretoporteføljen, med svært gode resultater. Denne har mandat til å ligge i mellom 6 og 10 aksjer, men har vanligvis 9 eller 10. Disse vektes likt i porteføljen ved månedens begynnelse. Flere andre banker og meglerhus har tilsvarende porteføljer, med omtrent tilsvarende porteføljestørrelse. I de tilfeller jeg har jobbet i miljøer som har drevet med aktiv forvaltning i enkeltaksjer på vegne av kunder har fasiten også vært et minimum på ca 10 aksjer i kundeporteføljene. Man kan kalle det en uuttalt bransjestandard.

De porteføljeforvaltere folk flest kommer borti gjennom sin sparing er de som styrer åpne (vanlige) aksjefond som benyttes til langsiktig sparing og investering, samt til forvaltning av pensjonskapital. Færre kjenner til at lovverket pålegger denne type fond å ha minimum 16 aksjer i porteføljen, og ingen enkelt aksje får utgjøre mer enn 10% (unntaket er noen indeksfond). I praksis har alle forvaltere 20 aksjer eller mer i fondene de forvalter. Mellom 30 og 50 aksjer er vanlig, men noen har enda flere. Hovedgrunnen til dette er rett og slett risikoreduksjon. 

Hva bør privatinvestorer gjøre?

 

Svaret som gis av både regneeksempelet, observerbare resultater i markedet, finanslitteraturen og lovverket for profesjonell forvaltning er ganske enkelt: Ha flere aksjer i porteføljen din

Om du skal styre en portefølje av bare enkeltaksjer kan 10 aksjer være en OK tommelfingerregel. Du oppnår grei oversikt, og samtidig får du redusert risikoen ned til et passe nivå. En slik portefølje bør også re-vektes med jevne mellomrom, så den ikke blir for skjevfordelt. Dette er litt jobb, men hvem har sagt at god avkastning kommer uten arbeid?

En annen, og enklere måte å oppnå god risikospredning er å benytte seg av de ferdig diversifiserte porteføljene, gjennom rett og slett å kjøpe aksjefond. Eier du et fond er du pr definisjon ferdig diversifisert, og kan i grunnen slå deg til ro med det. Vil du kombinere dette med å ha mer spenning, kan du ha noen enkeltaksjer i tillegg. Husk da at fondet kan veie mye mer enn enkeltaksjene i porteføljen din, da et fond allerede er en samling av enkeltaksjer. 80% fond og de resterende 20% fordelt på 4-6 enkeltaksjer kan være en grei rettesnor.

I denne bloggartikkel har vi vist at de fleste som prøver seg på aksjemarkedet har svakere avkastning enn markedsindeksene. Vi har vist et eksempel på hvordan dette kan forventes å slå ut i risiko og avkastning, og pekt på økt antall aksjer som en naturlig løsning, som også er i tråd med faglig teori, og bransjestandard for profesjonell forvaltning.

I kommende bloggposter skal vi se på om selve aksjeutvelgelsesprosessen også kan ha noe å si, og vi skal vise en strategi for hvordan du kan slå markedet gjennom å aktivt kombinere noen nokså enkle teknikker. Dette blir spennende, og kanskje også lønnsomt. Følg med. 

___________

For mer kommentarer om aksjer kan jeg følges på Twitter som @KarlOStrom, og det anbefales også å følge @paretosec og vårt nettsted www.paretosec.no - Kunnskap, gode ideer og de beste verktøyene.

#aksjer #investeringer #sparing #økonomi #aksjefond #fond #aksjehandel #aksjeportefølje

45 kommentarer

Sander

12.04.2017 kl.13:01

"Diversification is for idiots"

- Mark Cuban

karloscarstrom

12.04.2017 kl.17:46

Sander: Artig sitat. Marc Cuban ble milliardær ved å selge sitt IT-selskap under .com boomen i 1999, hvorpå han i etterkant nettopp diversifiserte sine verdier inn i en rekke andre investeringer.

Selv er jeg dog ikke noen evangelist for diversifisering for diversifiseringens skyld, men det er et viktig verktøy som vil tjene de fleste godt innen porteføljeforvaltning. Mye oppnås ved å gå til minimum 8-10 posisjoner på enkeltaksjer. Egentlig er det viktige å kombinere "position sizing" med stop-loss for å begrense hvor mye man kan tape på hver enkelt posisjon uansett hvordan det går. Dette er et sentralt tema innen prop-trading, som jeg har drevet med. Du får ganske enkelt ikke handle for noen titalls/hundretalls millioner av andres penger hver dag uten å kontrollere risikoen. Kommer til å skrive mer om dette i senere innlegg.

Eier man et selskap selv og er en aktiv eier er selvsagt situasjonen en annen. Da kan det være formålstjenlig å fokusere og ikke diversifisere. Men for passive finansielle eiere... not so much.

Robert Wikstrand

12.04.2017 kl.13:46

Tror dere i Pareto at det er mulig å slå indeksen over lang tid, si 20-30-40 år ?

karloscarstrom

12.04.2017 kl.17:32

Robert Wikstrand: Ja, og Paretoporteføljen er et eksempel på dette. Det er dog en interessant problemstilling. En ting er å slå indeksen i performance, men noe annet kan også være å ha en mer behagelig reise (mindre svingninger). Dette temaet har jeg faktisk drevet betydelig forskningsarbeid på i forbindelse med utviklingen av en hedge-fond strategi for noen år siden. Mulig jeg skriver mer om det en annen gang, men jeg kan røpe at svaret er JA, og nøkkelen ligger i en asymmetrisk håndtering av opp- og nedsiderisiko. Eller på godt norsk: Unngå store tap. Ikke unngå store gevinster.

Oddbjørn

12.04.2017 kl.13:49

Jeg trodde 1 til 3 aksjer mente 1 til 3 aksje selskaper du har aksjer i og sikkert mange som har tenkt likt.

Da blir statestikken din veldig gal.

Hvem sitter med 1 til 3 aksjer eller for den slags skyld 10 aksjer.

Så hvis de fleste har tenkt som meg da blir hele undersøkelsen ubrukelig

Oddbjørn Våge som sitter i 3 selskaper

karloscarstrom

12.04.2017 kl.17:28

Oddbjørn: Det er selskaper det er snakk om, og jeg hadde ikke forutsett at noen ikke tolket det slik.

Espen Hugaas Andersen

12.04.2017 kl.14:14

Ett par ting:

- Man kan ikke forvente at de som investerer i enkeltaksjer velger aksjer *tilfeldig*. De kan ha en strategi som kan gi mening. Og vi vet ikke hvor suksessful disse strategiene er i gjennomsnitt.

- Man kan ikke se på resultatene fra Aksje-NM. Dette er ett spill med falske penger, der de som vil vinne vil oppsøke mest mulig risiko. Man vinner ikke om man setter alle pengene i Statoil. Hadde det vært ekte penger ville man kanskje sett hvordan folk faktisk ville investert pengene sine, men det er det ikke.

Jeg er enig med Warren Buffet: "Diversification is protection against ignorance. It makes little sense if you know what you are doing."

(Det er så klart ett åpent spørsmål hvor ignorante folk generelt er.)

karloscarstrom

12.04.2017 kl.17:27

Espen Hugaas Andersen: Takk for feedback. Når man skriver innlegg eller holder presentasjoner beregnet på et bredt publikum må man søke å lage noe som er relevant for et flertall. Selv mener jeg selvsagt at det fins strategier som er bedre enn tilfeldig valg. Men jeg har også observert (og det er mange undersøkelser som støtter dette), at flertallets (målt i antall) av investorers valg er dårligere enn et tilfeldig utvalg, i alle fall om det er markedsvektet (som indeksen). Dette blir tema i senere innlegg, for det fins noen easyfixes på dette også.

Aksje-NM ble trukket frem fordi det er et nylig og relevant eksempel som folk kan relatere seg til. Jeg kunne tatt utgangspunkt i pensumlitteraturen i finans med Modern Portfolio Theory som gav Harry Markowitz Nobelprisen i økonomi, men av erfaring blir det fort trøttende for leserne.

Ellers må nevnes at Buffet er svært velinformert med den gjennomsnittlige investor, og han er svært diversifisert. Artig nok kan folk få omtrent samme resultat som han ved å kjøpe kun en aksje: Hans børsnoterte investeringsselskap Berkshire Hathaway. :-)

Hvor ignorante folk generelt er er et åpent og interessant spørsmål. Man kan dog anta at de fleste som praktiserer aksjehandel har liten formell utdannelse i det, og mitt mål er å komme med innspill av relevans uten at de behøver å plukke opp skolebøkene. Ellers har jo en av de mektigste innen nordisk finans uttalt seg (herlig politisk ukorrekt) om dette tidligere: https://www.svd.se/80-procent-ar-idioter

Erling Nilsen

12.04.2017 kl.14:18

Litt rart at ikke herr strøm er rikere enn det han er, når det er så enkelt å tjene penger på aksjer...

karloscarstrom

12.04.2017 kl.17:11

Erling Nilsen: Ja, det er rart og en god historie. Om du spanderer vin og en god middag en dag skal jeg fortelle den. Ellers ligger jeg ikke under torva ennå. The race is long.

Lars

12.04.2017 kl.14:52

Lesere er hjertelig velkommen til Facebook gruppen Norske aksjer som Karl Oscar omtaler i artikkelen. Over 7000 personer er tilkommet på bare knappe 4 måneder og man har en vennlig og saklig tone. Derfor har vi også sjefer i børsnoterte selskap som medlemmer.

karloscarstrom

12.04.2017 kl.17:10

Lars: Ja, det er en bra FB-gruppe som gir mye til de som deltar.

Henrik

12.04.2017 kl.15:18

Interessante ting du belyser. Du skriver at ved å øke antall aksjer øker det den gjennomsnittlige avkastningen, samtidig som variansen synker. Min fornuft tilsier at variansen skal synke, men ikke at gjennomsnittlig avkastning skal øke. Er dette noe andre studier også viser? Eller kan det skyldes relativt få simuleringer og tilfeldigheter?

karloscarstrom

12.04.2017 kl.17:06

Henrik: Takk for feedback. Det kan skyldes få simuleringer, men også jeg syntes resultatene var litt rare på dette punkt og kjørte faktisk langt flere simuleringer på gruppen med lavest antall aksjer (3). Resultatene ble omtrent det samme. Jeg har i andre sammenhenger i finans vært borti det samme før, og det kan være en sammenheng med at man studerer en avkastningsfordeling som kan falle under null, kombinert med at et utfall kun kan trekkes 1 gang. Det er færre utfall under null enn over, og for hver som trekkes er det dermed redusert sjans for å få ett til. Større porteføljer vil dermed bli "bedre". Dette er dog realistisk, og belyser nettopp en av fordelene ved diversifisering. Lag gjerne simuleringer selv. Utfallet i det virkelige liv er annerledes enn i modellen, men ikke mye. Jeg måtte velge parametere som ca belyste et "normalår". Svingningene i markedet er egentlig større, og resultatene mer dramatiske. Mer om dette i senere innlegg.

jakob

12.04.2017 kl.17:57

flott artikkel! porteføljekonstruksjon og risikoparametre er viktig, noe folk flest sjeldent blir fortalt

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:00

jakob: Takk. Enig. Det viktigste på sikt er nettopp å styre sin risiko i aksjemarkedet, og der er på dette området man ser flest nybegynnere (men også tidvis erfarne) trå feil. Jeg kommer til å skrive mer om dette i neste artikkel.

Anonym

12.04.2017 kl.18:45

Bra innlegg 😀. Er det Openportfolio.com eller Openportfolio.org du sikter til eller en annen side?

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:02

Anonym: https://openfolio.com/

Terje

12.04.2017 kl.20:07

Du spurte ikke om vi eide fond, mulig resultatet hadde blitt annerledes da.

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:05

Terje: Ja, enig i at dette kunne vært presisert ytterligere, men avstemminger på FB egner seg dårlig for lange utledninger. Kommer trolig til å kommentere dette i neste innlegg.

Ingeniør Slinning

12.04.2017 kl.21:03

Godt blogginnlegg, hadde nok spandert en god middag og en flaske vin for å høre på historiene og erfaringene dine.

Min eneste kommentar er som følger:

Jeg tror at svært mange som handler på egenhånd spekulerer litt mer og derav færre aksjer med større risiko(og er mye mer aktiv/kortsiktig). For de som er langsiktig sparere så sitter de nok i fond eller etf/index framfor å prøve å slå børsen på egenhånd. Det er selvfølgelig personer som velger og gjør dette på egenhånd.

-En liten kommentar til: de aller fleste som sparer i aksjer er statistisk sett oppover i åra, disse personene bruker mer meglere enn min generasjon(isåfall det jeg personlig har erfart). Jeg er fra "teknologi generasjon" og jeg tror derfor at dataene/statistikken du har fått fra facebook er fra de som er litt yngre og ligger kanskje litt mer under gruppen spekulanter.

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:07

Ingeniør Slinning: Gode, og relevante kommentarer. Man skal alltid være kritisk til kilder og data, men det er også slik at man må bruke de data man har. Det var såpass mange som svarte på undersøkelsen at tallene i alle fall må anses som relevante for en stor del av de som vi typisk ser handler aksjer og er aktive på forumer som Xtrainvestor og FB-gruppene.

Roger

12.04.2017 kl.23:43

Diversifisering er et godt poeng og man kommer langt med å spre porteføljen på 10-20 aksjer.

Jeg mener det beste for de aller fleste investorer er å bruke billige indeksfond og da er man enda bedre diversifisert også. Når det gjelder å slå markedet, så fører grunnleggeren av Vanguard Mutual Fund Group, John C. Bogle, overbevisende argumentasjon og dokumentasjon i boken "The Little Book of Common Sense Investing" for at det i praksis er umulig å slå markedet over tid. Blant mange investorer eller fond vil det alltid være noen som kan slå markedet over ganske lang tid kun basert på tilfeldigheter/flaks. Å f.eks. klare å finne disse fondene for å investere i dem tidlig i forløpet er egentlig umulig.

Warren Buffet sitt ti-årige veddemål fra 2008 er snart avgjort. Buffet valgte å investere i S&P indeksfond, mens motparten investerte i et knippe hedgefunds. Resultatet foreløpig er at Buffet har tredobbelt så høy avkastning som motparten. Hedgefunds har store ressurser og supersmarte folk på laget, men klarer heller ikke å slå indeks over tid... Deres høye kostnader gjør dette matematisk "umulig".

Jeg mener de fleste vanlige investorer burde allokere porteføljen sin iht. f.eks. Ray Dalio sin "All Weather" portefølje eller Harry Browne sin "Permanent Portfolio". Sistnevnte åpner også for at man har en del av porteføljen som en "Variable Portfolio" som man spekulerer med og som inneholder penger man har råd til å tape, men at man aldri flytter penger fra "Permanent Portfolio" til "Variable Portfolio", kun motsatt vei.

"Permanent Portfolio" baserer seg på 25% kontanter (korte statspapirer), 25% statsobligasjoner med lang varighet, 25% aksjeindeks og 25% gull. Porteføljen rebalanseres når en av allokeringene kommer under 15% eller over 35% av totalen. Man kan øke avkastningen litt mot noe økt volatilitet ved å droppe kontanter og i stedet allokere 33% i de andre. Om man rebalanserer hver januar, så har man svært lite arbeide med å vedlikeholde porteføljen. Porteføljen har svært lav volatilitet og skal i teorien gi 4-5% realavkastning + inflasjon. Året 2008 resulterte f.eks. i bare noen få prosent negativ avkastning for en norsk versjon av porteføljen. Man kan bruke KLP sine (billige) fond for norsk aksjeindeks og norske statsobligasjoner og f.eks. ETF'ene SGOL og IAU for gull. Etter mine beregninger ga porteføljen ca 7% gjennomsnittlig avkastning i tiårsperioden 2007 til 2016, dvs. ca dobling av pengene i perioden.

Med en så stabil avkastning, så kan man vurdere å geare porteføljen noe også.

Om man tåler store svingninger (som Warren Buffet), så er det bare å putte alle pengene i billige aksjeindeksfond, gjerne diversifisere litt med indeksfond som inneholder utenlandske aksjer.

Craig Rowland sin bok "The Permanent Portfolio" anbefales.

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:16

Roger: Takk for gode kommentarer. Temaet i dette første blogginnlegget var diversifisering, noe som i utgangspunktet er en defensiv teknikk for å oppnå bedre resultat på sine investeringer gjennom bedre risikokontroll. Erfaring (og tallgrunnlag) tilsier det samme.

Min hensikt var å belyse dette temaet på en folkelig måte, slik at flere muligens får opp øynene for problemstillingen og gjør noen justeringer. Interesserte kan grave seg dypt inn i prolematikken du skisserer her over, men jeg har to innsigelser. For det første oppnår du svært mye med å gå til 10 relativt likevektede aksjer. For det andre er det kanskje grenser for hvor mye energi man skal legge i akkurat dette defensive tiltaket. Selv syns jeg "All Weather" og liknende er å gå for langt. Kommer til å skrive om andre tiltak i kommende innlegg, spesielt mer om aksjeutvelgelse, og om bruk av stop-loss.

Halvor

12.04.2017 kl.23:43

Bra artikkel! Synes det er veldig positivt at folk som jobber i meglerkontorer presenterer bra og ærlig kunnskap. Ikke bare kunnskap som fremmer mest mulig handel/omsetning for meglerkontorer. Keep up the good work :)

Når det er sagt misforstod jeg også undersøkelsen din. Jeg har selv 5 aksjer, men disse utgjør kun ca 25 % av porteføljen min, som ellers består av ulike fond/ETFer. Da gir gjerne svaret mitt på 5 aksjer i undersøkelsen et ganske dårlig bilde på investeringsstrategien min.

Erling Nilsen

13.04.2017 kl.08:42

Vin er innkjøpt :-) God Påske

Eskil

13.04.2017 kl.09:28

Å bruke aksje NM som utgangspunkt for og snakke om investering i aksjer blir helt feil etter min mening. Aksje NM varer i kun 4 uker. De som gjør det best i aksje NM trader på nyheter og rykter i markedet med meget kort horisont for og raske gevinster. De fleste som ikke er profesjonelle og har full jobb og gjerne unger osv. har jo ikke mulighet til og sitte 24/7 for og følge markedet. Og investere i aksjer er etter min mening og kjøpe aksjer man mener er underpriset og har mulighet til og stige mer enn indeksen på lang sikt gjerne 5 år +. Og diversifere i forskjellige aksjer, bransjer i flere land er jeg enig i for og spre risikoen.
Mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)

En mann

14.04.2017 kl.08:52

Gebyrene ved kjøp og salg er ofte så høye at de spiser opp avkastningen. Da blir aksjehandel uinteresssant.

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:20

En mann: Nei. Det fins knapt noen vare eller tjeneste som er så billig og lett å omsette som børsnoterte aksjer. Gebyr for handel (kurtasje) har falt til 1/10 av hva som var vanlig for 15 år siden, og de som handler mest/størst/oftest betaler enda mindre enn det.

Kostnader er dog alltid en del av regnestykket. Både kostnader til handel, til nødvendig teknisk utstyr (om man ønsker mer proffe handelsverktøy), og ikke minst en betydelig tidskostnad. Private investorer må vurdere dette, og fond er et godt alternativ.

BOMBSHELL: Inside Canada-USA "Refugee" Trafficking Ring

14.04.2017 kl.17:39

https://www.youtube.com/watch?v=kcqHRsZJjcs

W. Bufèt

14.04.2017 kl.21:54

Godt innlegg fra Karl, men også Roger i kommentarfeltet.

Jeg har notert meg hvilke aksjer det stort sett skrives om på Hegnar/Norske Aksjer på FB og liknende, og det er egentlig helt slående hvor lite folk skriver om selskaper som undertegnede ser på som solide: ORK, NHY, GJF, DNB (Pengemaskin i overskuelig fremtid). Noen av disse selskapene vil sannsynligvis eksistere 50 år frem i tid.

- Selskaper med substans (positiv CF),

- Dyktig styre og ledelse (Telenor misser veldig grovt), og gjerne aktivt eierskap (Norwegian eksempelvis - for mye giret og høyrisiko til å bli nevnt som "stabilt")

- Jevnlig utbytte

Når man leser de fleste forumene så vet man iallfall hva man skal være noe forsiktig med å ta i, spesielt når hobby-investorer er skråsikkre på at biotech aksjer som PCIB/NANO og hva de nå alle heter skal opp 50% innen 3 mnd.

Jeg er også enig i at AksjeNM ikke kan brukes for å føre noen som helst god statistikk. Rett og slett fordi dynamikken i "spillet" er bygget opp slik at man må ta bets som man ellers ikke ville tatt i en rasjonell verden, med egne penger.

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:20

W. Bufèt: Gode kommentarer. Kommer til å skrive mer om aksjeutvelgelse i neste innlegg.

Pelle

15.04.2017 kl.08:33

Mye å sette fingeren på her, men det trengs vel bare ett spørsmål: hvis det er så enkelt å få høyere avkastning, hvorfor viser all forskning at ingen aktive fond greier å slå indeksen over tid?

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:23

Pelle: Dette kommer jeg til å skrive mer om i kommende blogginnlegg, og ikke minst på det kommende fondssenter Pareto straks lanserer.

Man hører denne påstand stadig vekk, og det er også noe sant i den. I de tilfeller jeg har sett på de bakenforliggende undersøkelsene de baserer sine uttalelser på har jeg dog blitt skuffet. De er konstruert på en måte som kan forventes å gi dette resultatet. Selv syns jeg det er relativt lett å finne gode aktivt forvaltede fond, og har disse som hovedparten av min egen investeringsportefølje. Følg med, det blir mer om dette fremover. :-)

R.R

16.04.2017 kl.23:32

Think different sa Steve Jobs, det samme gjelder aksjer. https://www.youtube.com/watch?v=_XAbgxYT0d8

Kombinerer du det med kunnskap om selskaper, råvaremarkedet, samfunnskunnskap og en dæsj intuisjon, kommer du langt. Du må se det ikke alle andre ser.

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:25

R.R: Enig i dette. Diversifikasjon er en defensiv strategi, og ikke noen entydig fasit. Men det er også den mest åpenbare feilen vi i bransjen ser folk gjøre, og en av de letteste å rette på. Kommer til å skrive mer om aksjeutvelgelse i neste innlegg.

Kalas

17.04.2017 kl.15:37

Hei, bra skrevet sak! Sitterselv med 15-20 aksjer men litt usikker på hvor relevant det er å sammenligne med aksje NM - hvis jeg skulle deltatt ser ville jeg satset på færrest mulig aksjer da det mest sannsynlig er en eller annen "villmann" som velger og treffer best med færrest mulig aksjer som vinner. Det støttes jo også av dine regnestykker på de ulike porteføljestørrelsene. Det er jo ingen premie for hundrede plass med den best justerte porteføljen der så diversifisering er etter min mening ikke rasjonelt i aksje NM.

I virkeligheten er det også premier til de som ikke vinner:)

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:26

Kalas: Gode kommentarer. Aksje-NM be dratt inn som en relativt relevant og nylig event som mange av leserne kan forventes å ha hørt om eller deltatt i. Jeg kunne i stedet tatt skolebok-varianten av temaet fra Siviløkonomstudiet. Konklusjonen ville blitt den samme, men færre ville trolig giddet å lese det. Det var et dramaturgisk poeng. :-)

Filosofus

17.04.2017 kl.19:40

Enkelt for Pareto å slå markedet. Dere skrur bare på robotene deres, voldtar enkeltaksjer til det ikke er mer å hente, og forlater restene i grøfta.

Trenger ikke mye intelligens eller analyseverktøy for å klare det. Algoritmene gjør jobben mer følelsesløst enn en person med ekstrem asperger.

Fint at dere vil lære andre hvordan de skal tape pengene sine til Paretos roboter.

Hvor ble det av moralen?

karloscarstrom

18.04.2017 kl.09:32

Filosofus: Pareto har en anbefalt portefølje som publiseres på våre nettsider månedlig, og som alle som ønsker det kan følge. Forøvrig har ikke Pareto egenhandel. Den påstand du løfter frem kommer jevnlig på enkelte nettfora, men er rett og slett ikke sann. Det du kan observere av handler merket PAS på børsen er (en del av) våre kunders handler. I tillegg skjer en masse transaksjoner på andre markedsplasser og dark-pools.

Kunder som etterspør algoritmer for "følelsesløs" ordreutførelse kan få tilgang til dette i våre handelssystemer. De som opplever at de taper penger i handel mot oss møter altså enten en motpart (annen kunde) med bedre timing i markedet, eller de bruker et dårligere handelssystem enn de kunne om de handlet hos oss. Døren er åpen for alle. Velkommen.

Filosofus

18.04.2017 kl.10:37

I mine øyne blir det å bestille algoritmer fra dere jevnbyrdig med å bestille en torpedo for å rane noen.

Man er ikke uskyldig fordi man gjemmer seg(sitt firma) bak en aggressiv algoritme.

Tragikomisk forsøk på ansvarsfraskrivelse.

Kan du svare ærlig på om dere har mottatt advarsler eller andre henvendelser fra Oslo Børs(aller andre tilsyn av OSB) vedrørende deres bruk av roboter/algoritmer?

karloscarstrom

19.04.2017 kl.18:37

Filosofus: Alle deler av vår virksomhet overvåkes kontinuerlig av både interne og eksterne tilsyn, og det er forretningskritisk for oss at alt skjer på riktig måte. Dette har jeg omtalt i flere fora tidligere. Kom gjerne innom hvis du vil ha en grundigere innføring i dette.

Filosofus

18.04.2017 kl.11:31

karloscarstrom; For øvrig har jeg aldri hevdet at dere driver egenhandel. Her er det du som farer med usannheter.

Jeg påpeker at dere bruker algoritmer på en høyst brutal måte, uavhengig av hvem dere gjør det for. Algoritmenes brutalitet er dere ansvarlige for. Uansett.

Filosofus

20.04.2017 kl.17:43

karloscarstrom; Det var nok for mye å forvente et ærlig svar på om dere har mottatt advarsler eller andre henvendelser fra Oslo Børs(aller andre tilsyn av OSB) vedrørende deres bruk av roboter/algoritmer?

Kun et svada svar. Ingen ærlighet eller æreskodeks. Hva med et ja/nei-svar, og en begrunnelse ut fra det? Tør du?

Skriv en ny kommentar

hits