Oppside i sjømat-aksjene

Laksesektoren er en av de største og viktigste på Oslo Børs. Etter lang oppgang er meningene om aksjene delte mellom meglerhusene. Pareto har nå publisert en ny, stor sektorrapport med et positivt syn på sektoren. Vi får her analytikeren bak rapporten i studio til å dra gjennom høydepunktene.

En fonds-guide



Her får du en innføring i fondsverden

Utvalget av fond er stort, men hvordan finne de som passer best for deg? I denne artikkel får du en oversikt over de forskjellige hovedtypene fond, og en kort innføring i deres investeringsstrategier.

Hva slags verdipapirer kjøper fondet

Det første og viktigste skillet mellom ulike fond går på hva slags verdipapirer de kjøper. De vanlige kategoriene er disse:

  • Aksjefond - Fondet investerer i hovedsak i aksjer
  • Rentefond - Fondet investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater
  • Kombinasjonsfond - Fondet investerer i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer
  • Spesialfond/Hedgefond - Fondet har en alternativ investeringsstrategi, f.eks. muligheten til å gå både long og short aksjer

Aksjefond

Aksjefond defineres som fond som har minst 80% av sin kapital investert i aksjer, og kravet gjøres også gjeldende for investeringer du kan ha på en Aksjesparekonto. Aksjefond kalles også «long only» fond, da de kun kjøper (går long) aksjer, i motsetning til hedgefondene som også regelmessig shorter aksjer. Samtlige "long only" aksjefond vil svinge i takt med markedet, selv om graden av samvariasjon varierer.

Utvalget av aksjefond er meget stort. De første aksjefondene ble laget kun for å gi investorer en kostnadseffektiv måte å investere i aksjemarkedet på, og dermed skape et godt verktøy for langsiktig sparing. Litt satt på spissen kan man si at disse fondene ofte ikke hadde noen klar strategi, men kun skulle sitte med en godt diversifisert (spredd) portefølje av aksjer. Ønsker man som investor kun dette kan man med fordel velge et av de billige indeksfondene som har blitt tilgjengelige de senere år. Eksistensen av mange slike "gamle" fond kan også forklare hvorfor undersøkelser viser at et så stor antall fond har problemer med å slå markedet avkastningsmessig.

Hovedtyper av aksjefond

  • Indeksfond - Fond som passivt, og til en lav forvaltningskostnad følger en indeks. Det betyr at fondet består av samme aksjeutvalg og vekting som en referanseindeks, som f.eks. Oslo Børs Fondsindeks, Eurostoxx 600, eller amerikanske S&P 500.
  • Aktive fond - Fond der forvalteren har en aktiv strategi for forvaltning av fondet, som regel med en uttalt målsetting om å f.eks. gi høyere avkastning, eller lavere risiko enn en referanseindeks. Fondet har derfor en portefølje som avviker betydelig fra indeksen den måler seg mot.
  • Geografiske fond - Fond som i sitt navn har en klar indikasjon på hvilken region de investerer innenfor. Eksempelvis Norge, Norden, Europa, Øst-Europa, Emerging Markets, Asia, etc. Dette kan være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond.
  • Sektorfond/bransjefond - Fond som investerer i selskaper basert på hvilken sektor de tilhører. Eksempelvis Teknologi, Healthcare, Biotech, Bank/Finans, eller Sjømat. Igjen kan dette være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond. Vær oppmerksom på at noen sektorer er brede, mens andre er mye smalere.
  • Largecap/SMB - Fond som velger aksjer utfra selskapets markedsverdi. «Large cap» betyr at fondet foretrekker de største selskapene, mens SMB betyr små og mellomstore bedrifter.
  • Faktorfond - Fond som automatisk følger en eller flere kvantitative utvalgskriterier for aksjer. Dette kan være størrelse, momentum, kvalitet (robusthet), vekst i inntjening, utbytte eller liknende. Disse har ofte en forvaltningskostnad høyere enn indeksfond, men lavere enn aktivt forvaltede fond.
  • Strategifond - Fond som forvalter sin portefølje etter en aktiv strategi basert på klart kommuniserbare kriterier. Eksempler på dette er fond som kjøper «kvalitetsaksjer» (solide selskaper), verdiaksjer eller selskaper med presumptivt lavere risiko og svingninger enn markedet totalt. Andre strategier kan være mer orienter mot vekstselskaper eller bruke trend/momentum/sentiment som utvalgskriterier.
  • ESG - Dette er fond der vurderinger knyttet til etikk, bærekraft og ansvarlig selskapsstyring er avgjørende for hvorvidt selskaper får være med i fondet. I mange tilfeller er også «grønne» fond med i denne kategorien.  
  • Hedgefond - Hedgefond (også kalt spesialfond) har generelt større frihetsgrader i sin forvaltning enn det tradisjonelle fond har. Dette kan inkludere muligheter til å handle både aksjer, rentepapirer, og råvarer. Videre til å kunne gå både long og short, samt handle derivater som opsjoner, futures og annet både i spekulasjonsøyemed og som sikring. Dette betyr at hedgefond kan ha en avkastning som ikke svinger i takt med det øvrige aksjemarkedet, noe som gjør de til et interessant alternativ. Noen oppfatter hedgefond som høyrisiko-fond, men ofte er det faktisk motsatt. Målet for mange av disse er å gi en positiv totalavkastning uavhengig av markedsforholdene. Risikoen knytter seg i større grad til at det er vanskelig for investorer å få god innsikt i hva forvalterne driver med, og hva som er eksponeringen til fondet.

Rentefond - Obligasjonsfond

  • Obligasjonsfond - Fond som kjøper lån utstedt av stater (statsobligasjoner), eller kommuner/fylker og liknende. Disse regnes i hovedsak som sikre betalere, så dette er rentepapirer med begrenset kredittrisiko. Renterisikoen kan imidlertid være betydelig i disse, og generelt størst i obligasjonsfondene som holder de lengste obligasjonene. Samtidig er det gjerne høyere rente på lengre obligasjoner, så dette må veies mot hverandre.
  • Pengemarkedsfond - Dette er også fond som holder obligasjoner, men der obligasjonene har under 1 års gjenværende levetid. Obligasjonene kalles da pengemarkedsinstrumenter eller sertifikater. Renten på disse er ofte lavere enn på lengre obligasjoner, men rente- og kredittrisikoen er likeledes mindre.
  • Selskapsobligasjonsfond - Disse kjøper lån utstedt av bedrifter. Som regel holder slike fond en portefølje av relativt sikre obligasjoner utstedt av kjente industribedrifter i inn- og utland. Kredittrisikoen til slike obligasjoner regnes som regel som god, og i mange tilfeller er de koblet mot flytende rente slik at renterisikoen også er lav. Det attraktive med slike fond er derfor en god løpende rente, lav kredittrisiko og lav renterisiko.
  • Høyrentefond - Dette er selskapsobligasjonsfond som investerer i lån utstedt av mindre sikre betalere. Dersom en bedrift med vanlige obligasjonslån havner i en negativ utvikling (f.eks. pga fall i oljepris etc), vil «ratingen» (vurderingen) av deres gjeld ofte bli nedgradert av internasjonale byråer som driver med kreditt-rating. Lånet defineres da som høyrente, eller «High-yield». Høyrentefond holder porteføljer av slike lån, som dermed har betydelig høyere kredittrisiko enn vanlige selskapsobligasjonsfond. Også lån fra stater i vanskeligheter kan havne i denne kategori. Høyrentefondene har høyere svingninger enn øvrige rentefond, men betalingen for dette er en (som regel) mye høyere avkastning over tid.

 Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er som navnet sier en kombinasjon av rente- og aksjefond. Man investerer dermed i en ferdig portefølje av verdipapirer, ofte sammenlignet med den profesjonelle forvaltere som Oljefondet eller Folketrygdfondet har. Kombinasjonsfondene er i motsetning til hedgefondene «long only», gjennom at de ikke går short aksjer eller i utstrakt grad benytter sikringsstrategier i derivater.

Hovedtyper av kombinasjonsfond

  • Aktive kombinasjonsfond - Dette er fond som har en stor frihetsgrad til å tilpasse sin aksje- og renteandel etter markedsforholdene, f.eks. med en max/min på 30/70% på begge aktivaklassene. Fondene er som regel også aktive i sine aksje- og rentevalg.
  • Fond med fast aksjeandel - En stor mengde fond tilbudt av de største bankene og forvaltningsselskapene har navn som ender på 80, 60, 40 etc. Tallet refererer da til aksjeandelen i porteføljen, og det resterende er plassert i rentepapirer. Ofte er aksjeandelen i disse fondene igjen plassert i en samling av bankens øvrige aksjefond, samt tidvis noen eksterne fond.  De fleste banker tar ikke noe påslag i kostnad i forhold til forvaltningskostnaden i de underliggende fondene, men det fins noen unntak. Denne type fond ligner også på de som tilbys gjennom systemer for innskuddspensjon i bedrifter.

Pareto Fondssenter åpner i dag

I dag lanserer Pareto et fondssenter for våre kunder, der man fra første dag kan handle i mer enn 250 fond i alle de kategorier som er nevnt i denne artikkel. Vi kommer i tiden fremover til å legge til flere digitale hjelpemidler som vil hjelpe deg til å sortere og velge de fond som passer best for deg. Vi syns fond er et glimrende investeringsverktøy for folk flest, og selv de som er svært aktive med trading og investeringer i  enkeltaksjer har gjerne fondsinvesteringer ved siden av.

Vi håper beskrivelsen ovenfor kan være til hjelp når du vil orientere deg i den jungel av fond som fins tilgjengelig der ute. For en nærmere gjennomgang av hva et fond egentlig er, og hvordan det forvaltes, se gjerne denne dybdeartikkel

Ha en god fondssommer!

 

For løpende oppdateringer om marked og investeringer, følg meg gjerne på twitter på @KarlOStrom

 

Økologiske investeringsråd



 

Kan naturen gi deg innspill til hvordan du bør styre dine investeringer? Ja, naturligvis.


Jeg befinner meg på denne inneklemte arbeidsdagen på Hadeland, der våren er i ferd med å gli over i sommer. Sittende i skogkanten kan man observere hvordan skog og vekster gror på alle kanter, og se det yrende fugle-, dyre- og insektlivet som entusiastisk drar nytte av dette. Det slår meg at det man kan se i naturen på en dag som dette på mange måter er akkurat det samme som en investor kan se i aksjemarkedet, og man kan trekke noen lærdommer av dette.

Kapital


La oss ta trærne som eksempel. Hva om et tre var et selskap? Det faller masse kongler til marken på et vanlig år, og hver av disse har mange frø. Dette kan sammenlignes med løs «kapital» som flyter rundt i vårt økonomiske system. I likhet med konglefrøene i naturen går mesteparten av kapitalen til løpende forbruk. De fleste frøene blir spist av ekorn, fugler og andre, men noen klarer seg og havner på en gunstig plass for å kunne gro. Dette er «såkorn-kapital» for naturen, på samme måte som den som i kapitalmarkedet havner i oppstarts-selskaper. Gründere og organisasjoner som Innovasjon Norge vil trolig kjenne seg igjen i dette. 

Av alle forretningsideer som lanseres og alle selskaper som årlig startes blir det store flertall aldri noe stort. Tvert om dør de fleste en tidlig død, grunnet dårlig ide, dårlig marked, uheldig timing, dårlig gjennomføring, mangel på kapital, tøffere konkurrenter, eller liknende. Konglefrøene som ikke umiddelbart ble spist lider samme skjebne. Få er de som kommer igjennom denne fasen.

Oppstart/venture


Men noen får vokse, og de frø som har den rette kombinasjonen av gunstig plass, næringsstoffer, solforhold og flaks kan vokse. Dersom en gartner griper inn og styrer disse forholdene kan overlevelsesgraden også økes dramatisk. Frø som kommer inn i en slik fase på den rette måten kan vokse raskt, og prosentvis er ingen vekstfase raskere. I kapitalmarkedet er det venture-kapitalistene som er de finansielle gartnerne på denne arenaen. Dette kan være investeringsbanker, børsnoterte og private investeringsselskaper, åpne og lukkede Private Equity (PE) fond, men også ofte allerede store selskaper som vil sikre seg posisjon i spennende teknologier eller markedsnisjer. Konsulentselskaper, meglerhus, advokater og andre rådgivere begynner også å komme på banen i denne fasen. Vi i Pareto møter massevis av denne type selskaper, og å hjelpe de videre er en sentral del av vår kjernevirksomhet.


 

Vekst

Om konglefrøet har slått rot og kommet seg levende gjennom sine første leveår begynner den mer tradisjonelle vekstfasen. Nå kan alle se at det er et lite tre som står der, men det ser lite oppsiktsvekkende ut i forhold til alle de andre liknende trærne rundt, og ikke minst i forhold til de store og modne trærne som dominerer landskapet. Det er heller ikke lett å gjette om treet kommer til å bli stort, eller om et av de fire-fem andre som står rett ved siden av kommer til å bli vinneren. 

I kapitalmarkedet finner man mange som investerer i denne type selskaper, og her er også utvalget for vanlige fondsinvestorer betydelig. Det fins mange aksjefond i klassen «vekstfond» eller «SMB-fond» som opererer i dette markedet. I motsetning til Private Equity fondene er disse forvalterne i hovedsak passive investorer, som i mindre grad går inn og styrer i selskapene. Vekst/SMB fondene holder som regel også en noe bredere portefølje enn mange andre aksjefond. De har mindre kapital i hvert selskap, men flere selskaper. Dermed vil man kunne tåle at noen går dårlig, for det veies opp av de mange som går greit eller bra, samt de få som kanskje blir stjerneinvesteringer. Har forvalteren den rette kombinasjon av dyktighet og hell vil flere av selskapene han/hun har gått inn i bli store og ha en sterkere og lengre vekstbane enn vanlig. Om markedsmomentum i tillegg er godt blir det gjerne fornøyde investorer i fondet, og bonus til forvalter.

Moden fase


Etter den første sterke vekstfase går trærne inn i en mer moden fase, men med fortsatt pen vekst. På grana sees gjerne en ny ring av greiner hvert år, og etter hvert vil det nye treet selv utvikle frø i kongler. I kapitalmarkedet ser man akkurat det samme. De fleste selskapene tjener penger hvert år, og gjennomsnittlig er inntjeningen som regel positiv selv i de verste uår. Det bygges kapital, på samme måte som et tre bygger årringer. Noen år er gode, og da er årringen bred. Noen er veldig dårlig, og årringen smal. Ligger forholdene til rette vil det i tillegg til vekst bli rom for utbytte (konglefrø).

Selv om skogen i sum vokser hvert år vil altså gjetninger på hvor mye den kan vokse, samt hvilke trær som blir «vinnere» skape kortsiktig dramatikk. Investorer, tradere, forvaltere og aksjemeglere vil kunne kjenne seg igjen i dette.  På dette området er det også noen vanlige misoppfatninger i befolkningen. Mange blir skremt av de kortsiktige svingningene i aksjemarkedet, og man hører ordtak som «man skal ikke satse mer enn man kan tåle å tape» eller «det som kommer opp må komme ned». Dette får mange til å la være å investere, og man parkerer heller kapitalen et sted der den blir en billig innsatsfaktor for andre (bankinnskudd), eller i hus og eiendom som i de fleste tilfeller er formuesobjekter med negativ årlig kontantstrøm. 

Uansett er det i denne relativt modne fase man finner mesteparten av børsverdiene, målt i markedsverdi. Kjøper du et indeksfond kjøper du altså ikke hele «skogen». Du kjøper i de fleste tilfeller kun de modne trærne, mens trær i den sterkere vekstfasen dessverre ofte er utelatt. Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) inneholder kun et sekstitall av de mer enn 200 selskapene som er notert på børsen, men dekker allikevel mesteparten av børsens markedsverdi (skogens biomasse). Den smalere  OBX-indeksen inneholder enda færre. Kun de 25 største får plass her, og nykommerne er få. De fleste norske indeksfond følger OSEBX (gjerne den fondstilpassede OSEFX), eller den smalere OBX indeksen. I utlandet er bildet det samme. Indeksfond er en enkel, billig og bra måte å investere i aksjemarkedet på, men det ligger altså i sakens natur at de ikke reflektere det fulle bildet. Dette skaper rom dyktige aksjeplukkere, og den aktive forvalter.

Vi i Pareto jobber nå med siste innspurt før vi åpner et omfattende fondssenter for våre kunder, og det skal bli gøy å jobbe mye mer med denne type investeringer fremover. Sammen med den kommende aksjesparekontoen skal fondssenteret bli et viktig verktøy for investorer, og målsettingen er at det skal bli lett å finne de fond som passer din ønskede investeringsstrategi best. Gran, furu, bjørk eller eik? Små, store eller gamle trær? Intet svar er riktig for alle.

Stagnasjon og forfall


På et tidspunkt begynner skogens biomasse å vokse saktere enn bankrenten. Dette er da skogeierne begynner å slipe motorsagen, og fyre opp skogsmaskinene. Blir trærne stående lengre vil de vokse lite og etter hvert gli over i gradvis forråtnelse. Underveis produserer de rikholdig med kongler, og i noen tilfeller rotskudd. Selskaper i denne fase utbetaler ofte store utbytter, og ansees dermed som attraktive for et betydelig publikum av investorer som er opptatt av dette. De lave bank- og obligasjonsrentene har ikke gjort dette mindre populært. Selv om disse selskapene kanskje ser ut som de er ekstra sikre i forhold til gjennomsnittet, og ofte får stempel som «utbytteaksjer», «kvalitetsaksjer», «verdiaksjer» eller «lav volatilitet», kan det faktisk gjemme seg en skjult risiko i noen av disse, som eksemplifisert i følgende bilde.


Tallene er fra porteføljen i et kjent internasjonalt utbyttefond. Legg merke til veksttallene. Kilde: Morningstar.
 

I likhet med for skogen er risikoen stagnasjon. Om selskapets omsetning faller kan overskudd gjerne økes fortsatt en liten stund gjennom kostnadskutt. Selskapet strømlinjeformes, frigir arbeidskapital og kan utbetale betydelige utbytter. Det ser bra ut, men det er ikke opprettholdbart. Jeg har selv en viss sans for mange av disse investeringsstrategiene, men investorer som kjøper slike fond bør huske å se på gjennomsnittlig vekst i fondets portefølje. Den bør være positiv, og helst høyere enn renten pluss fondets forvaltningskostnader. Om ikke går du som investor i fellen med å kjøpe noe du tror er levende, men som er dødt og på vei mot inntørking eller forråtnelse.  Det er liten trøst i å ha kjøpt liket mens det var varmt. Du kan tømme lommene dets (utbytte), men det kommer ikke noe påfyll.

Use The Force 

Solen skinner, og det er på tide å ta turen ut igjen etter å ha sett gjennom chartene og nyhetsstrømmen i vårt handelssystem. Fra dag til dag alltid litt uro i markedet, og det skal alltid føles litt spennende når man ser et nedtick eller to i markeder man er eksponert. Skulle man solgt litt etter de siste måneders opptur og kjøpe igjen til høsten? Jeg spør meg selv stadig om denslags, men syns samtidig markedet minner mer om den tidlig forsommer vi ser utenfor vinduene enn om situasjonen rett før en storm. Det føles derfor vesentlig mer behagelig å være en deltaker enn å sitte utenfor markedet (og innenfor vinduene 😊). De som spår neste vinter og dommedag får alltid litt synlighet i media, og det er også sikkert at både vintre og dårlige somre vil komme også i fremtiden. 

Skogen vokser likevel. Det er lettere å spille på lag med naturkreftene enn å gå imot de, og så også i kapitalmarkedene. Intet poeng å ha på seg regnjakken på en solskinnsdag, men det er lurt å ha den hengende tilgjengelig i skapet. Ha en fin dag, en fin sommer og som de sier i Star Wars:

May The Force be with you, always
 

 

hits