hits

Oslo Børs i 2018

Hva kan vi vente oss av Oslo Børs i 2018? Vi ser hvordan ulike prognosemetoder kan belyse dette.

 

I det denne artikkel skrives er vi midt i desember 2017 og Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) står i 797 poeng etter en oppgang på 16,5% hittil i 2017, og omtrent det samme siden samme dag for 1 år siden. Det kan dermed konstateres at vi har hatt ett godt år på børsen, men ikke et uvanlig godt år til godt år å være.

Hva kan vi forvente av børsutvikling i 2018? Analytikerne hos Pareto er fundamentale og såkalt "bottom up" analytikere. Foruten å publisere estimater på oljeprisen, som ligger til grunn for mange av våre analyser i den sektoren, lages det stort sett utelukkende fundamentale selskapsanalyser fra vårt analyseteam. Det betyr at vi lager anslag (estimater) for selskapers inntjening og balanseutvikling for de kommende måneder/år, og basert på dette gjør en vurdering av hva aksjen burde prises til for å ansees som "fullpriset" i forhold til den kapitalavkastning den sannsynligvis kan gi eierne over de kommende 12 måneder 

Vi publiserer ikke noen offisielle anslag for hvordan vi forventer utviklingen i makroøkonomien eller totalmarkedet skulle bli. Men dersom man skulle gjøre dette, hvordan kunne det gjøres? Det er (som vanlig) minst 3 måter å lage slike prognoser på. Fundamental, teknisk og kvantitativ. Vi skal her se på noen varianter av disse.

Fundamentalt

I et fundamentalt perspektiv må vi huske at aksjer er andeler i verdiskapende virksomhet, og at fra det tidspunkt du kjøper de har du en rett på din del av inntjeningen i selskapet herfra til evigheten. En analytiker kan ha et anslag på hvordan inntjeningen vil utvikle seg, og kan ha en mening om hvordan retten til å motta denne burde prises. Sistnevnte faktor refererer til de såkalte "multipler" selskapene prises på. Om multiplen er stabil vil den kommende utviklingen på OSEBX kunne modelleres som summen av utviklingen i selskapenes inntjening, ganget med selskapets vekt i indeksen.

La oss se på de største selskapene. Tallene jeg har benyttet er "Justert EPS" fra estimatoversikten på hvert enkelt selskap på vår kundeweb. Indeksvektene er fra Oslo Børs.

Denne oversikten viser altså at dersom de 9 største selskapene, som til sammen representerer 2/3 av markedsvekten på Oslo Børs leverer en inntjeningsutvikling i tråd med hva vi forventer, vil indeksen kunne stige 10,5% i 2018 uten at børsindeksen blir verken dyrere eller billigere. Dette er selvsagt en forenkling, og man kan diskuterer i timesvis hvordan man kan gjøre dette på andre måter. I sum vil jeg allikevel si at et slikt anslag er bedre enn mange andre. Omregnet til en indeksverdi for OSEBX desember 2018 pekes det etter disse kriterier på 880 poeng.

Teknisk

En tekniker ser etter trender i prisbevegelser, og driver en form for "eksteriørbedømming" av aksjer og indekser basert på hvordan de oppfører seg. Han eller hun vil gjerne se om markedet beveger seg i en trend, og om så er tilfelle lete etter den underliggende stigningstakten i denne trenden. Tanken er at i mangel på noe annet å basere seg på er morgendagen lik dagen i dag pluss et tillegg av en vekstfaktor som fanger opp endringene over tid. Over lengre tidsserier er det selvsagt sammenheng mellom en aksjeindeks stigning i verdi og den underliggende verdiskapning i selskapene som utgjør indeksen. Om man ser på dette innenfra (fundamentalt) eller utenfra (teknisk) skal ideelt sett gi et nærmest likelydende resultat.

Kursdiagrammet under viser utviklingen på OSEBX siste 6 år. Vi starter perioden ved det nivået indeksen nådde i 2010, etter en enorm innhenting fra Finanskrise-bunnen året før. Den prosentvise stigning opp fra ekstrembunnen var ... ekstrem, og vi ønsker som regel å lage et estimat som viser et mer normalt markedsbilde.

I kursdiagrammet er det tegnet inn trendlinjer med ulikt startpunkt, som alle ender på dagens indekskurs. Linje 1 starter i desember 2010 og vi har siden den gang hatt både noen gode og dårlige perioder. Stigningstakten har vært i underkant av 10% årlig, dvs 9,7%. Følger man denne videre fra år 6 til år 7 vil OSEBX stå i 874 mid desember 2018.

Starter man i stedet som linje 2 i desember 2011 vil man unngå det dårlige markedet og kursfallet det året. Stigningstakten derfra til nå er på 13,8%. Kun marginalt under de 16,5% vi har hatt siste 12 måneder. Likevel har man hatt både gode og dårlige perioder, og det er ikke usannsynlig at denne hastighet kan opprettholdes så lenge det økonomiske klimaet i Norge og internasjonalt ikke endrer seg vesentlig. Denne linjen peker mot 907 nær årsslutt 2018.

Linje 3 er den som best avtegner det jeg vil kalle "inneværende bullmarked" med en stigningstakt på hele 19,3% årlig. Dette startet i desember 2015 og har nå pågått i 2 år. Vil det vare i ett år til? Det kan ikke utelukkes. I 2017 har Telecom og Bank dratt markedet, hjulpet av Energi mot slutten av året, mens fisk har vært tungt. I 2018 kan energi kanskje gå mye mer, fisk få et oppsving på mindre økning i fiskevolumet, og sykliske aksjer som Yara få en re-prising. I så fall peker denne stigningstakten mot en indekseverdi på 951 om den fortsetter.

Linje 4 er relevant dersom man tror vi nå er ved en lokal topp i markedet, da denne starter ved toppnivået før korreksjonen i 2015-16. Linjen har likevel en stigningstakt på 7% årlig, og peker mot 853 poeng des. 2018.

Teknisk analyse gir grovt sett et estimat på 850-950 poeng for OSEBX, basert på de senere års gjeldende trender. Men vil de vare? Få har sagt det så bra som den britiske økonomen Alexander Cairncross :

Kan kanskje kvantitativ analyse gi oss et anslag vi kan stole på?

Kvantitativt

Kvantitativ analyse er i denne sammenheng å se på lengre tidsserier og benytte disse for å få en oppfatning om hva som har vært vanlig. Ofte er det jo slik at det som har vært vanlig også fortsetter å være det. Her er en tabell over aksjeavkastning i ulike markeder i mange tidsperioder:

Som vi ser her varierer historisk avkastning ganske mye i forhold til hvilke periode man ser på. I Norge og verden er 7,9-9,3% årlig avkastning fasiten for hele de siste 116 år. Dette peker isolert sett mot en indeksverdi på 860 871 poeng ett år frem i tid. Men de siste 116 år rommer utvilsomt både svært gode og svært dårlige perioder. Er de representative nå? Ja, og nei. Vekst og inflasjon er lav i forhold til de beste år historisk, men allikevel ikke ille i forhold til lengre historiske data. Allikevel kan man vel argumentere for at dagens økonomiske klima er bedre enn snittet av hele de siste 116 år, inkludert 2 verdenskriger og den store depresjonen.

Perioden 1980-1999 var spesielt god i nesten hele verden. Faktisk er Norge relativt dårlig i forhold til de fleste andre markeder og endog verdensindeksen i denne perioden. Overnevnte markeder gikk årlig mellom 13,2% (Norge) og 24,4% (Sverige). Mer edruelig og relevant i dag er kanskje det vi så i verden (+14,6%) og USA (+16,4%) i denne tyveårs-perioden. Skulle vi oppnå noe tilsvarende i 2018 vil OSEBX stå i mellom 913 og 928 poeng i desember 2018. Er dette realistisk? Ja, det kan godt skje. 

Men før vi får telefoner fra sinte statistikere må vi gjøre noe annet enn å bare fremskrive vekstbaner. Man kan i det minste basert på historiske data lage en sannsynlighetsvurdering. Om vi skal benytte et lett tilgjengelig tall, kan man som estimat hente historikk fra fondet DNB Norge Indeks som fåes kjøpt i fondssenteret hos Pareto. Man kan der se en annualisert (dvs omregnet til årlig vekstfaktor) avkastning siste 5 år på 10,9% og med et standardavvik på 10,2%. Folk med lengre datasett lett tilgjengelig må gjerne hente bedre estimater, men basert på tidligere analyser er ikke dette langt fra hva vi ser også i lengre tidsserier. 

En statistisk beregning basert på normalfordelingen vil tilsi at en oppgang lik snittet pluss eller minus 1 standardavvik er hva vi kan forvente oss i 2/3 av tilfellene. Dette tilsier altså ca 67% sjans for mellom 21,1% og 0,7% avkastning i 2018, eller en mid-desember `18 indeksverdi på mellom 803 og 964 poeng. Videre tilsier samme beregningsmåte ca 95% sannsynlighet for snittavkastningen pluss/minus 2 standardavvik. Dette vil være mellom +31,3% og -9,5%, eller mellom 721 og 1046 poeng. Er disse mer ekstreme verdiene mulig? Ja, men de er ikke like sannsynlige som de mindre spennende anslagene. Verdt å vite er dog at historiske avkastningstall fra aksjemarkedet statistisk ikke følger den relativt jevne og symmetriske normalfordelingen, men har "fete hale" (fat tail) på nedsiden. Det betyr at større, negative utslag opptrer oftere enn det motsatte. 

Oppsummering og konklusjon

Vi er inne i en god periode internasjonalt, og de siste endringer av økonomiske nøkkeltall har stort sett vært oppjusteringer. Gode tider fortsetter gjerne lengre enn man tror, og avsluttes ikke sjeldent med en kraftigere oppgang før en topp settes og tendensen endres. Overnevnte metoder viser en rekke anslag for indeksutvikling kommende år gitt forskjellige analysemetoder. Det er ingen forunt å vite eksakt hvor vi havner i dette landskapet, men jeg skal prøve meg på en gjetning. 

Intuisjonen tilsier at stigningstakten fra bunnen i januar 2016 på annualisert 19,3% er litt for høy til å opprettholdes i ett år til, men det kan godt hende så skjer. Bullmarkeder avsluttes gjerne i eufori og vi er på vei opp Jeg ville kalt et slikt scenarie for mitt anslag nr 2 og gitt det en sannsynlighet på 30%. I så fall siktes det mot indeksverdi 950.

Mest sannsynlig og hovedscenario får jeg slik: Det fundamentale anslaget på 10,5% vekst er edruelig. Man kan dog koble dette med noe antatt oppgang i prisingsmultipler etterhvert som sykelen blir moden, samt at vi på en rekke mindre selskaper beregner noe høyere vekst enn børskjempene. Dette, kombiner med både lange kvantitative tall fra gode perioder, samt fremskriving av de tekniske stigningstaktene vi har sett de senere år, tilsier vekst i tilsier et anslag på 13-16% med +14,5% som midtpunkt. Dette skulle tilsi en indeksverdi på 913 i midten av desember 2018. Jeg vil tillegge et slikt scenarie 60% sannsynlighet.

De siste 10 prosentene må gå til et negativt scenario, der vi får svak børsutvikling. Investorer må dog huske at dette ikke behøver å bety et massivt bearmarked med børs som halverer seg. Slikt skjer heldigvis sjeldent. Oftere er dog at vi får perioder med konsolidering og sidelengs bevegelse. Indeks lik der den er i dag +/- 5 til 10% vil være forenelig med et slikt scenarie.

Så får vi se da. Samtlige beregninger i dette innlegg er forenklinger, og det er alltid flere faktorer å vurdere. I sum bør de dog gi et greit bilde av hva vi kan ha i vente. At vi skal få en markant negativ vending i 2018 og store fall ser jeg foreløpig som lite sannsynlig, men om markedet skulle ta en slik vending vil man se det i markedsoppførselen (pr. definisjon), og man må tilpasse porteføljen deretter. Viktigst for investorer både i aksjer og fond er som alltid å ha en god struktur på sine investeringer, og en god prosess for å styre de etterhvert som verdenen og prisingen endrer seg.

Ha et fint og lønnsomt 2018.

 

(Kilder for data: Pareto Securities, Infront og Internett)

Hva er formålet med markedet?

Markedsbevegelser interesserer mange, og listen over de som gjerne uttaler seg om dette er lang: Journalister, meglere, analytikere, strateger, akademikere, økonomer med fler. Fra disse kan du høre at markedet er sterkt, svakt, nærvøst, billig, dyrt, stigende, fallenede, effisient, volatilt eller liknende. Utsagnene refererer gjerne til de siste dagers kursbevegelser i aksjeindekser, springer ut av en oppfatning om den generelle fundamentale prisingen av disse, eller omhandler markedets evne til å reflektere ny informasjon. Mange kommentarer refererer også til historikk, eller estimater og har som formål å belyse hva man kan forvente av markedsutviklingen. Vi kommer også noen slike kommentarer, som f.eks. den nylige 2017 - Et normalt godt år.

Alt dette er interessant, men for deg som handler aksjer aktivt kan en annen og mye eldre sannhet om markedet alltid være nyttig å huske:

Markedet er ikke til for å gi deg noe. Markedet er til for å fasilitere handel.

Et marked er rett og slett en møteplass mellom kjøpere og selgere. Dette var sant da de første byer dukket opp i Mesopotamia for 7000 år siden, og det er sant i dag. Selgere kommer til torgs med en beholdning av et eller annet de vil bli kvitt, og kjøpere kommer med et ønske om å skaffe seg noe av dette. Pris er verktøyet som får selgere å kjøpere til å møtes og som sørger for omsetning av et volum som begge parter finner passende. Er volumet større enn markedet kan absorbere på siste omsatte pris må prisen ned for å klarere tilbud og etterspørsel. Vil flere kjøpe enn det som er til salgs på dagens pris må prisen opp for å få frem flere selgere.


Ordrebok i Norsk Hydro 09:26 07.12.2017 - Kilde Infront

Dette kan høres banalt ut, men er viktig å ha i minne. Man kan observere denne prosessen daglig i de elektronisk handlede markedene, eller man kan se den i mer "sakte film" fra innsiden i meglerhus når et børsnotert selskap skal hente inn ny kapital, eller investorer ønsker å selge en større aksjepost gjennom "book-building". Prisen beveger seg ikke for å gi deg en avkastning du syns du har fortjent. Den beveger seg for å sørge for omsetning av et passende volum.

Deltakere i markedet

Alle verdipapirer som eksisterer må eies av noen. Man kan dele markedet inn i kjøpere og selgere, samt potensielle kjøpere og selgere. Disse rollene skifter kontinuerlig, i en dynamisk prosess. En person som har null posisjon, men sitter og observerer markedet er en potensiell kjøper. Er betingelsene riktige vil denne legge inn en ordre, og bli en kjøper. Etter kjøp er den samme person eier av en beholdning, og en potensiell selger. 

Videre kan man dele inn deltakerne i markedet i to grupper:

  1. De lokale 
  2. Deltakere med lengre tidshorisont

Gruppe 1 lever gjerne av selve handelen i markedet, og det er altså her man finner de rene traderne. De kjøper for (som regel) å selge igjen samme dag, og ender som oftest dagen med null i beholdning. Fra tid til annen hører man negative påstander om tradere fra personer som mener denne aktivitet har liten verdi. Det er helt feil. Denne gruppen står ofte for en stor del av den daglige handelen i aksjer, og sørger i sum for et såkalt likvid marked der ny informasjon raskt blir reflektert i prisene. Prøv å selge noe i et illikvid marked. Det kan være ubehagelig, og transaksjonskostnadene er ofte høye. Et godt og likvid marked, med store volumer tilgjengelig og liten forskjell mellom kjøps- og salgskurs er et gode.


Såkalte "floor traders" på futures-børsen i Chicago.

Den første gruppen står altså for mye av omsetningsvolumet, og bidrar således til at den andre gruppen får utført sine handler. Traderne er imidlertid sjelden i stand til varig å flytte prisen alene. Dette kan man observere i markedet på dager med liten omsetning og små kursbevegelser. Tradere reagerer på diverse perifere nyheter og forsøker å dytte prisen i den ene eller andre retningen. Men uten mer langsiktige deltakere blir det ingen follow up, og tradere må snu seg rundt igjen for å nulle sin beholdning. 

Det er således aktører med lengre tidshorisont som står for de større prisbevegelsene og trendene. Aktører med lengre tidshorisont er imidlertid en sammensatt gruppe. Noen er swing traders, som kjøper aksjer (eller låner og tar short-posisjoner) for å utnytte svingninger i priser som varer i fra noen dager til noen uker. Andre er posisjons- traders eller investorer, som har en mening om den langsiktige fundamentale verdien av et selskap, og tar posisjoner for å profitere på dette. Innsidere og industrielle investorer er også inkludert i denne kategorien.

De typiske markedskommentarer og "trading cases" som kommer fra meglerhusene er gjerne rettet mot førstnevnte del av overnevnte gruppe, mens de fundamentale analysene fra aksjeanalytikere er i større grad beregnet på sistnevnte. 

Trender og vendinger

Når man ser aksjer bevege seg oppover over lengre tid med kun små korreksjoner i en opptrend skjer dette fordi markedsdeltakere med lengre tidshorisont er jevne kjøpere. Etterhvert som tilgjengelig volum til salgs blir tatt ut og nye selgere krever høyere priser må kjøpere gå opp for å få fyllt sine ordrer. Om prisen når et nivå der et større volum er tilgjengelig for salg vil man oppleve at opptrenden stagnerer en stund inntil volumet er absorbert. Det er dette tekniske analytikere kaller en konsolidering, og et brudd på oppsiden er et bilde på at tilgjengelig salgsvolum (ofte omtalt som teknisk motstand) er tatt ut. Opptrenden kan derfor fortsette, og et slikt brudd kalles gjerne et kjøpssignal.

Diagrammet over viser kursen i Telenor siste halvdel av 2017, der aksjen har ligget i en pen opptrend, med tydelige konsolideringsperioder. Legg også merke til det store spranget i juli i chartet over. Dette kom i forbindelse med at Telenor la frem tall for andre kvartal som var overraskende gode. Ny informasjon fikk nye sterke kjøpere på banen, men samtidig fikk denne informasjonen selgere til å trekke seg opp og forlange en høyere pris. Slike sprang (av teknikere ofte kalt bullish gap) er også sett på som et kjøpssignal, og innledet her den videre opptrenden i aksjen. Dette er et tydelig eksempel på at det tekniske bildet er en illustrasjon på endringer i det fundamentale. Slike situasjoner kan innebære gode handelsmuligheter.

Prisen klarerer markedet

Prisen er altså mekanismen som skaper balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Om bare lokale tradere er tilstede går som regel ikke kursene noen vei, og volumet dør etterhvert ut. Kommer mer langsiktige kjøpere eller selgere på banen vil markedet kunne ta retning og etablere opp- eller nedtrender. Når en opptrend har løpt så lenge at potensialet er tatt ut vil dette kunne materialisere seg gjennom en stabilisering av kurs, eller en trendvending. Man kan også ofte se eksempler på at industrielle (svært langsiktige) aktører går ut eller inn av store, kontrollerende posisjoner i selskapene ved slike nivåer. Derfor er store innsidekjøp eller -salg ofte signaler det er verdt å lytte til.

Jeg kommer ved en senere anledning til å skrive mer om støtte- og motstandsnivåer, samt hvordan disse kan brukes til praktisk trading. For alle er det imidlertid nyttig å filosofere litt over hvilke informasjon pris og volum kan gi deg. De mest hardline teknikere vil si at det er alt du trenger. 

Megler-ID tatt bort i dag på Oslo Børs

I dag mandag 27 november forsvant megler-ID fra handelsloggen på Oslo Børs. Det betyr at det ikke lenger blir mulig å se hvilke meglerhus som har vært kjøper og selger i handlene som gjennomføres gjennom dagen, og at det ikke vil bli publisert noen intradag eller intra-uke meglerstatistikk i på våre handelsplattformer. I følge Oslo Børs vil det fortsatt bli publisert mer langsiktig statistikk, trolig hver uke og måned.

Hvorfor forsvinner megler-ID?

Det har lenge vært kjent at enkelte av de internasjonale meglerhusene som dominerer handelen i verdipapirer på alle markedsplasser har ønsket større anonymitet. Mange daytradere har benyttet meglerstatistikken og handelsloggen gjennom dagen til å se når de store, kjente utenlandske bankene har vært aktive på kjøper- eller selgersiden i en aksje som grunnlag for å ta egne posisjoner i samme retning. Nettopp det som oppleves som kjekt for norske daytradere oppleves som en ulempe for den større kjøperen/selgeren. Frontrunning kalles dette på bransjepråket, og kan bidra til at en større kjøper/selger ender opp med en dårligere gjennomsnittspris enn ønsket for å få gjennomført en transaksjon.

Oslo Børs har siden børsmonopolet falt i 2007 møtt konkurranse på omsetning av norsk noterte aksjer fra andre markedsplasser, såkalte MTF?er (multilateral trading facility). Dette inkluderer både andre børser som f.eks. Stockholm OMX, elektroniske markeder som BATS Chi-X, og diverse Dark Pools. Oslo Børs har siden 2007 i sum tapt markedsandel på omsetningen av norske aksjer til disse, og vi har tidligere understreket viktigheten for deg som kunde av å kunne handle gjennom et system som sjekker priser og gjennomfører handler på samtlige av disse markedsplasser samtidig (såkalt SOR, Smart Order Router). Faktum er uansett at flere av disse markedsplassene har praktisert andre regler for anonymitet enn Oslo Børs, noe som av de internasjonale meglerhusene har blitt sett på som en fordel.

I tillegg opererer Oslo Børs i et regulatorisk klima i stadig endring, samt at de er avhengig av teknologiske løsninger levert av tredjeparter, som igjen tilpasser seg konkurransehensyn og reguleringer. Det er disse faktorer som i sum i dag har fått Oslo Børs til å fjerne megler-ID fra handelsloggen, som varslet i melding 30. mai i år.

Hva betyr megler-ID for investorer og tradere?

Både tradere og norske institusjonelle investorer opplever i dag at en del av den informasjon de daglig kunne benytte til å ta posisjoner har forsvunnet. Mange daytradere har som nevnt over benyttet denne handelsloggen (intradag meglerstatistikken) til å ta opportunistiske posisjoner. De vil bli nødt til å endre sitt handelsmønster, og diverse chat-forum er i dag fulle av negative kommentarer. Endringen har åpenbart ikke blitt godt tatt imot av tradere. Viktig er også endringen for norske institusjoner. De har ofte benyttet handelsloggen til å se hvilke meglere som er mest aktive på kjøps- eller salgssiden i en aksje og har kunnet kontakte disse for å «gå imot». Enkelt forklart: om du som fondsforvalter har lyst til å selge SPOL (en av Sparebankene vi er positive til) og ser at Pareto er største kjøperen, så ringer du oss og tilbyr aksjer. Dette har vært en viktig trigger til handel, spesielt i de mindre omsatte aksjene. Nå forsvinner den.

For deg som handler aksjer på privaten i et litt lengre perspektiv har ikke dagens endring noen betydning i det hele tatt.

 

Betydning av megler-ID for markedet

I de store og mest omsatte aksjene er det neppe grunn til å vente noen vesentlig endring. Større kjøpere og selgere har allerede i lang tid hatt verktøy tilgjengelig for å skjule sin identitet i markedet, eller spre seg på flere meglere. Det er også slik at en vesentlig del av en vanlig dagsomsetning i disse aksjene gjøres i sluttmatchen, og da er kjøper/selger anonym inntil matchen har gått og ordrene er ferdig (i alle fall for dagen).

I de mindre aksjene vil man kunne oppleve at de blir vanskeligere å handle. Flere av disse har sterkt varierende likviditet, og både investorer og tradere har benyttet tilstedeværelsen av de store internasjonale bankene som en indikasjon på at det vil bli tilstrekkelig handel i aksjen til å kunne gjøre meningsfullt volum uten å måtte flytte kursen mye, eller bli «sittende fast». Ikke minst for kortsiktige tradere med smalere porteføljer og kortere tidshorisont er dette en viktig problemstilling, og dagens endring er risikoøkende for disse.

Hva kan man gjøre?

Ikke noe, dessverre. Endringen er gjennomført, og kommer neppe til å bli reversert. Som gammel trader og teknisk analytiker selv, kan jeg dog ikle meg rollen som «djevelens advokat» og si at det kanskje er bra å ikke fokusere for mye på hvem som står bak en handel. Dette har lenge kunnet bli manipulert til å se ut omtrent akkurat som det en selger/kjøper vil. For god teknisk analyse trenger du ikke annet enn pris og volum, og det er viktigere at det faktisk blir omsatt gode volumer på et prisnivå, enn hvem som kan antas å stå bak det.

Ting er ikke som de engang var, men heller ikke som de en gang kommer til å bli. Man må tilpasse seg endringer, om man skal overleve.

 

Oppside i sjømat-aksjene

Laksesektoren er en av de største og viktigste på Oslo Børs. Etter lang oppgang er meningene om aksjene delte mellom meglerhusene. Pareto har nå publisert en ny, stor sektorrapport med et positivt syn på sektoren. Vi får her analytikeren bak rapporten i studio til å dra gjennom høydepunktene.

En fonds-guide



Her får du en innføring i fondsverden

Utvalget av fond er stort, men hvordan finne de som passer best for deg? I denne artikkel får du en oversikt over de forskjellige hovedtypene fond, og en kort innføring i deres investeringsstrategier.

Hva slags verdipapirer kjøper fondet

Det første og viktigste skillet mellom ulike fond går på hva slags verdipapirer de kjøper. De vanlige kategoriene er disse:

  • Aksjefond - Fondet investerer i hovedsak i aksjer
  • Rentefond - Fondet investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater
  • Kombinasjonsfond - Fondet investerer i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer
  • Spesialfond/Hedgefond - Fondet har en alternativ investeringsstrategi, f.eks. muligheten til å gå både long og short aksjer

Aksjefond

Aksjefond defineres som fond som har minst 80% av sin kapital investert i aksjer, og kravet gjøres også gjeldende for investeringer du kan ha på en Aksjesparekonto. Aksjefond kalles også «long only» fond, da de kun kjøper (går long) aksjer, i motsetning til hedgefondene som også regelmessig shorter aksjer. Samtlige "long only" aksjefond vil svinge i takt med markedet, selv om graden av samvariasjon varierer.

Utvalget av aksjefond er meget stort. De første aksjefondene ble laget kun for å gi investorer en kostnadseffektiv måte å investere i aksjemarkedet på, og dermed skape et godt verktøy for langsiktig sparing. Litt satt på spissen kan man si at disse fondene ofte ikke hadde noen klar strategi, men kun skulle sitte med en godt diversifisert (spredd) portefølje av aksjer. Ønsker man som investor kun dette kan man med fordel velge et av de billige indeksfondene som har blitt tilgjengelige de senere år. Eksistensen av mange slike "gamle" fond kan også forklare hvorfor undersøkelser viser at et så stor antall fond har problemer med å slå markedet avkastningsmessig.

Hovedtyper av aksjefond

  • Indeksfond - Fond som passivt, og til en lav forvaltningskostnad følger en indeks. Det betyr at fondet består av samme aksjeutvalg og vekting som en referanseindeks, som f.eks. Oslo Børs Fondsindeks, Eurostoxx 600, eller amerikanske S&P 500.
  • Aktive fond - Fond der forvalteren har en aktiv strategi for forvaltning av fondet, som regel med en uttalt målsetting om å f.eks. gi høyere avkastning, eller lavere risiko enn en referanseindeks. Fondet har derfor en portefølje som avviker betydelig fra indeksen den måler seg mot.
  • Geografiske fond - Fond som i sitt navn har en klar indikasjon på hvilken region de investerer innenfor. Eksempelvis Norge, Norden, Europa, Øst-Europa, Emerging Markets, Asia, etc. Dette kan være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond.
  • Sektorfond/bransjefond - Fond som investerer i selskaper basert på hvilken sektor de tilhører. Eksempelvis Teknologi, Healthcare, Biotech, Bank/Finans, eller Sjømat. Igjen kan dette være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond. Vær oppmerksom på at noen sektorer er brede, mens andre er mye smalere.
  • Largecap/SMB - Fond som velger aksjer utfra selskapets markedsverdi. «Large cap» betyr at fondet foretrekker de største selskapene, mens SMB betyr små og mellomstore bedrifter.
  • Faktorfond - Fond som automatisk følger en eller flere kvantitative utvalgskriterier for aksjer. Dette kan være størrelse, momentum, kvalitet (robusthet), vekst i inntjening, utbytte eller liknende. Disse har ofte en forvaltningskostnad høyere enn indeksfond, men lavere enn aktivt forvaltede fond.
  • Strategifond - Fond som forvalter sin portefølje etter en aktiv strategi basert på klart kommuniserbare kriterier. Eksempler på dette er fond som kjøper «kvalitetsaksjer» (solide selskaper), verdiaksjer eller selskaper med presumptivt lavere risiko og svingninger enn markedet totalt. Andre strategier kan være mer orienter mot vekstselskaper eller bruke trend/momentum/sentiment som utvalgskriterier.
  • ESG - Dette er fond der vurderinger knyttet til etikk, bærekraft og ansvarlig selskapsstyring er avgjørende for hvorvidt selskaper får være med i fondet. I mange tilfeller er også «grønne» fond med i denne kategorien.  
  • Hedgefond - Hedgefond (også kalt spesialfond) har generelt større frihetsgrader i sin forvaltning enn det tradisjonelle fond har. Dette kan inkludere muligheter til å handle både aksjer, rentepapirer, og råvarer. Videre til å kunne gå både long og short, samt handle derivater som opsjoner, futures og annet både i spekulasjonsøyemed og som sikring. Dette betyr at hedgefond kan ha en avkastning som ikke svinger i takt med det øvrige aksjemarkedet, noe som gjør de til et interessant alternativ. Noen oppfatter hedgefond som høyrisiko-fond, men ofte er det faktisk motsatt. Målet for mange av disse er å gi en positiv totalavkastning uavhengig av markedsforholdene. Risikoen knytter seg i større grad til at det er vanskelig for investorer å få god innsikt i hva forvalterne driver med, og hva som er eksponeringen til fondet.

Rentefond - Obligasjonsfond

  • Obligasjonsfond - Fond som kjøper lån utstedt av stater (statsobligasjoner), eller kommuner/fylker og liknende. Disse regnes i hovedsak som sikre betalere, så dette er rentepapirer med begrenset kredittrisiko. Renterisikoen kan imidlertid være betydelig i disse, og generelt størst i obligasjonsfondene som holder de lengste obligasjonene. Samtidig er det gjerne høyere rente på lengre obligasjoner, så dette må veies mot hverandre.
  • Pengemarkedsfond - Dette er også fond som holder obligasjoner, men der obligasjonene har under 1 års gjenværende levetid. Obligasjonene kalles da pengemarkedsinstrumenter eller sertifikater. Renten på disse er ofte lavere enn på lengre obligasjoner, men rente- og kredittrisikoen er likeledes mindre.
  • Selskapsobligasjonsfond - Disse kjøper lån utstedt av bedrifter. Som regel holder slike fond en portefølje av relativt sikre obligasjoner utstedt av kjente industribedrifter i inn- og utland. Kredittrisikoen til slike obligasjoner regnes som regel som god, og i mange tilfeller er de koblet mot flytende rente slik at renterisikoen også er lav. Det attraktive med slike fond er derfor en god løpende rente, lav kredittrisiko og lav renterisiko.
  • Høyrentefond - Dette er selskapsobligasjonsfond som investerer i lån utstedt av mindre sikre betalere. Dersom en bedrift med vanlige obligasjonslån havner i en negativ utvikling (f.eks. pga fall i oljepris etc), vil «ratingen» (vurderingen) av deres gjeld ofte bli nedgradert av internasjonale byråer som driver med kreditt-rating. Lånet defineres da som høyrente, eller «High-yield». Høyrentefond holder porteføljer av slike lån, som dermed har betydelig høyere kredittrisiko enn vanlige selskapsobligasjonsfond. Også lån fra stater i vanskeligheter kan havne i denne kategori. Høyrentefondene har høyere svingninger enn øvrige rentefond, men betalingen for dette er en (som regel) mye høyere avkastning over tid.

 Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er som navnet sier en kombinasjon av rente- og aksjefond. Man investerer dermed i en ferdig portefølje av verdipapirer, ofte sammenlignet med den profesjonelle forvaltere som Oljefondet eller Folketrygdfondet har. Kombinasjonsfondene er i motsetning til hedgefondene «long only», gjennom at de ikke går short aksjer eller i utstrakt grad benytter sikringsstrategier i derivater.

Hovedtyper av kombinasjonsfond

  • Aktive kombinasjonsfond - Dette er fond som har en stor frihetsgrad til å tilpasse sin aksje- og renteandel etter markedsforholdene, f.eks. med en max/min på 30/70% på begge aktivaklassene. Fondene er som regel også aktive i sine aksje- og rentevalg.
  • Fond med fast aksjeandel - En stor mengde fond tilbudt av de største bankene og forvaltningsselskapene har navn som ender på 80, 60, 40 etc. Tallet refererer da til aksjeandelen i porteføljen, og det resterende er plassert i rentepapirer. Ofte er aksjeandelen i disse fondene igjen plassert i en samling av bankens øvrige aksjefond, samt tidvis noen eksterne fond.  De fleste banker tar ikke noe påslag i kostnad i forhold til forvaltningskostnaden i de underliggende fondene, men det fins noen unntak. Denne type fond ligner også på de som tilbys gjennom systemer for innskuddspensjon i bedrifter.

Pareto Fondssenter åpner i dag

I dag lanserer Pareto et fondssenter for våre kunder, der man fra første dag kan handle i mer enn 250 fond i alle de kategorier som er nevnt i denne artikkel. Vi kommer i tiden fremover til å legge til flere digitale hjelpemidler som vil hjelpe deg til å sortere og velge de fond som passer best for deg. Vi syns fond er et glimrende investeringsverktøy for folk flest, og selv de som er svært aktive med trading og investeringer i  enkeltaksjer har gjerne fondsinvesteringer ved siden av.

Vi håper beskrivelsen ovenfor kan være til hjelp når du vil orientere deg i den jungel av fond som fins tilgjengelig der ute. For en nærmere gjennomgang av hva et fond egentlig er, og hvordan det forvaltes, se gjerne denne dybdeartikkel

Ha en god fondssommer!

 

For løpende oppdateringer om marked og investeringer, følg meg gjerne på twitter på @KarlOStrom

 

Energifremtiden

Temaer i ukens markedskommentar er Statoils rapport om energifremtiden (Energy Perspectives), den pågående disrupsjon i EL og kraftmarkedet, og timingteknikker for aksjehandel.

Økologiske investeringsråd



 

Kan naturen gi deg innspill til hvordan du bør styre dine investeringer? Ja, naturligvis.


Jeg befinner meg på denne inneklemte arbeidsdagen på Hadeland, der våren er i ferd med å gli over i sommer. Sittende i skogkanten kan man observere hvordan skog og vekster gror på alle kanter, og se det yrende fugle-, dyre- og insektlivet som entusiastisk drar nytte av dette. Det slår meg at det man kan se i naturen på en dag som dette på mange måter er akkurat det samme som en investor kan se i aksjemarkedet, og man kan trekke noen lærdommer av dette.

Kapital


La oss ta trærne som eksempel. Hva om et tre var et selskap? Det faller masse kongler til marken på et vanlig år, og hver av disse har mange frø. Dette kan sammenlignes med løs «kapital» som flyter rundt i vårt økonomiske system. I likhet med konglefrøene i naturen går mesteparten av kapitalen til løpende forbruk. De fleste frøene blir spist av ekorn, fugler og andre, men noen klarer seg og havner på en gunstig plass for å kunne gro. Dette er «såkorn-kapital» for naturen, på samme måte som den som i kapitalmarkedet havner i oppstarts-selskaper. Gründere og organisasjoner som Innovasjon Norge vil trolig kjenne seg igjen i dette. 

Av alle forretningsideer som lanseres og alle selskaper som årlig startes blir det store flertall aldri noe stort. Tvert om dør de fleste en tidlig død, grunnet dårlig ide, dårlig marked, uheldig timing, dårlig gjennomføring, mangel på kapital, tøffere konkurrenter, eller liknende. Konglefrøene som ikke umiddelbart ble spist lider samme skjebne. Få er de som kommer igjennom denne fasen.

Oppstart/venture


Men noen får vokse, og de frø som har den rette kombinasjonen av gunstig plass, næringsstoffer, solforhold og flaks kan vokse. Dersom en gartner griper inn og styrer disse forholdene kan overlevelsesgraden også økes dramatisk. Frø som kommer inn i en slik fase på den rette måten kan vokse raskt, og prosentvis er ingen vekstfase raskere. I kapitalmarkedet er det venture-kapitalistene som er de finansielle gartnerne på denne arenaen. Dette kan være investeringsbanker, børsnoterte og private investeringsselskaper, åpne og lukkede Private Equity (PE) fond, men også ofte allerede store selskaper som vil sikre seg posisjon i spennende teknologier eller markedsnisjer. Konsulentselskaper, meglerhus, advokater og andre rådgivere begynner også å komme på banen i denne fasen. Vi i Pareto møter massevis av denne type selskaper, og å hjelpe de videre er en sentral del av vår kjernevirksomhet.


 

Vekst

Om konglefrøet har slått rot og kommet seg levende gjennom sine første leveår begynner den mer tradisjonelle vekstfasen. Nå kan alle se at det er et lite tre som står der, men det ser lite oppsiktsvekkende ut i forhold til alle de andre liknende trærne rundt, og ikke minst i forhold til de store og modne trærne som dominerer landskapet. Det er heller ikke lett å gjette om treet kommer til å bli stort, eller om et av de fire-fem andre som står rett ved siden av kommer til å bli vinneren. 

I kapitalmarkedet finner man mange som investerer i denne type selskaper, og her er også utvalget for vanlige fondsinvestorer betydelig. Det fins mange aksjefond i klassen «vekstfond» eller «SMB-fond» som opererer i dette markedet. I motsetning til Private Equity fondene er disse forvalterne i hovedsak passive investorer, som i mindre grad går inn og styrer i selskapene. Vekst/SMB fondene holder som regel også en noe bredere portefølje enn mange andre aksjefond. De har mindre kapital i hvert selskap, men flere selskaper. Dermed vil man kunne tåle at noen går dårlig, for det veies opp av de mange som går greit eller bra, samt de få som kanskje blir stjerneinvesteringer. Har forvalteren den rette kombinasjon av dyktighet og hell vil flere av selskapene han/hun har gått inn i bli store og ha en sterkere og lengre vekstbane enn vanlig. Om markedsmomentum i tillegg er godt blir det gjerne fornøyde investorer i fondet, og bonus til forvalter.

Moden fase


Etter den første sterke vekstfase går trærne inn i en mer moden fase, men med fortsatt pen vekst. På grana sees gjerne en ny ring av greiner hvert år, og etter hvert vil det nye treet selv utvikle frø i kongler. I kapitalmarkedet ser man akkurat det samme. De fleste selskapene tjener penger hvert år, og gjennomsnittlig er inntjeningen som regel positiv selv i de verste uår. Det bygges kapital, på samme måte som et tre bygger årringer. Noen år er gode, og da er årringen bred. Noen er veldig dårlig, og årringen smal. Ligger forholdene til rette vil det i tillegg til vekst bli rom for utbytte (konglefrø).

Selv om skogen i sum vokser hvert år vil altså gjetninger på hvor mye den kan vokse, samt hvilke trær som blir «vinnere» skape kortsiktig dramatikk. Investorer, tradere, forvaltere og aksjemeglere vil kunne kjenne seg igjen i dette.  På dette området er det også noen vanlige misoppfatninger i befolkningen. Mange blir skremt av de kortsiktige svingningene i aksjemarkedet, og man hører ordtak som «man skal ikke satse mer enn man kan tåle å tape» eller «det som kommer opp må komme ned». Dette får mange til å la være å investere, og man parkerer heller kapitalen et sted der den blir en billig innsatsfaktor for andre (bankinnskudd), eller i hus og eiendom som i de fleste tilfeller er formuesobjekter med negativ årlig kontantstrøm. 

Uansett er det i denne relativt modne fase man finner mesteparten av børsverdiene, målt i markedsverdi. Kjøper du et indeksfond kjøper du altså ikke hele «skogen». Du kjøper i de fleste tilfeller kun de modne trærne, mens trær i den sterkere vekstfasen dessverre ofte er utelatt. Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) inneholder kun et sekstitall av de mer enn 200 selskapene som er notert på børsen, men dekker allikevel mesteparten av børsens markedsverdi (skogens biomasse). Den smalere  OBX-indeksen inneholder enda færre. Kun de 25 største får plass her, og nykommerne er få. De fleste norske indeksfond følger OSEBX (gjerne den fondstilpassede OSEFX), eller den smalere OBX indeksen. I utlandet er bildet det samme. Indeksfond er en enkel, billig og bra måte å investere i aksjemarkedet på, men det ligger altså i sakens natur at de ikke reflektere det fulle bildet. Dette skaper rom dyktige aksjeplukkere, og den aktive forvalter.

Vi i Pareto jobber nå med siste innspurt før vi åpner et omfattende fondssenter for våre kunder, og det skal bli gøy å jobbe mye mer med denne type investeringer fremover. Sammen med den kommende aksjesparekontoen skal fondssenteret bli et viktig verktøy for investorer, og målsettingen er at det skal bli lett å finne de fond som passer din ønskede investeringsstrategi best. Gran, furu, bjørk eller eik? Små, store eller gamle trær? Intet svar er riktig for alle.

Stagnasjon og forfall


På et tidspunkt begynner skogens biomasse å vokse saktere enn bankrenten. Dette er da skogeierne begynner å slipe motorsagen, og fyre opp skogsmaskinene. Blir trærne stående lengre vil de vokse lite og etter hvert gli over i gradvis forråtnelse. Underveis produserer de rikholdig med kongler, og i noen tilfeller rotskudd. Selskaper i denne fase utbetaler ofte store utbytter, og ansees dermed som attraktive for et betydelig publikum av investorer som er opptatt av dette. De lave bank- og obligasjonsrentene har ikke gjort dette mindre populært. Selv om disse selskapene kanskje ser ut som de er ekstra sikre i forhold til gjennomsnittet, og ofte får stempel som «utbytteaksjer», «kvalitetsaksjer», «verdiaksjer» eller «lav volatilitet», kan det faktisk gjemme seg en skjult risiko i noen av disse, som eksemplifisert i følgende bilde.


Tallene er fra porteføljen i et kjent internasjonalt utbyttefond. Legg merke til veksttallene. Kilde: Morningstar.
 

I likhet med for skogen er risikoen stagnasjon. Om selskapets omsetning faller kan overskudd gjerne økes fortsatt en liten stund gjennom kostnadskutt. Selskapet strømlinjeformes, frigir arbeidskapital og kan utbetale betydelige utbytter. Det ser bra ut, men det er ikke opprettholdbart. Jeg har selv en viss sans for mange av disse investeringsstrategiene, men investorer som kjøper slike fond bør huske å se på gjennomsnittlig vekst i fondets portefølje. Den bør være positiv, og helst høyere enn renten pluss fondets forvaltningskostnader. Om ikke går du som investor i fellen med å kjøpe noe du tror er levende, men som er dødt og på vei mot inntørking eller forråtnelse.  Det er liten trøst i å ha kjøpt liket mens det var varmt. Du kan tømme lommene dets (utbytte), men det kommer ikke noe påfyll.

Use The Force 

Solen skinner, og det er på tide å ta turen ut igjen etter å ha sett gjennom chartene og nyhetsstrømmen i vårt handelssystem. Fra dag til dag alltid litt uro i markedet, og det skal alltid føles litt spennende når man ser et nedtick eller to i markeder man er eksponert. Skulle man solgt litt etter de siste måneders opptur og kjøpe igjen til høsten? Jeg spør meg selv stadig om denslags, men syns samtidig markedet minner mer om den tidlig forsommer vi ser utenfor vinduene enn om situasjonen rett før en storm. Det føles derfor vesentlig mer behagelig å være en deltaker enn å sitte utenfor markedet (og innenfor vinduene 😊). De som spår neste vinter og dommedag får alltid litt synlighet i media, og det er også sikkert at både vintre og dårlige somre vil komme også i fremtiden. 

Skogen vokser likevel. Det er lettere å spille på lag med naturkreftene enn å gå imot de, og så også i kapitalmarkedene. Intet poeng å ha på seg regnjakken på en solskinnsdag, men det er lurt å ha den hengende tilgjengelig i skapet. Ha en fin dag, en fin sommer og som de sier i Star Wars:

May The Force be with you, always
 

 

Sell in May and stay away?

Denne uke falt internasjonale aksjemarkeder kraftig onsdag og torsdag. Skal det gamle aksjeuttrykket "sell in may and stay away" slå til igjen, eller kan investorer foreløpig ta det med ro? Dette er tema i denne ukes markedsgjennomgang.

Videoen lages av Karl Oscar Strøm, som en kommentar til den aktuelle markedssituasjon. Det tas opp temaer som er av interesse for en som handler aksjer aktivt, eller investerer i fond. Kommentarer må ikke sees på som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. For mer informasjon, se våre nettsider www.paretosec.no

Om å investere i Egenkapitalbevis




Egenkapitalbevisene er «sparebankenes aksjer», og har egenskaper som kan gjøre de spesielt interessante for langsiktige investorer. Se vår guide her.

 

Hva er et egenkapitalbevis?

Det enkleste svaret på dette er at egenkapitalbevis er sparebankenes aksjer, det vil si et verdipapir med omtrent de samme egenskaper med hensyn på risiko og avkastning som aksjer. Kjøper du egenkapitalbevis i en sparebank blir du en eier i bankens egenkapital, og har krav på din del av bankens overskudd (utbytte) på lik linje som om du hadde vært aksjonær i en vanlig aksjebank som eksempelvis DNB.  En sparebank er imidlertid en litt spesiell selskapsform, noe som også gjør at EK-bevisene har litt andre egenskaper enn vanlige aksjer. Kombinert med forholdene gitt av sparebankenes tradisjonelle forretningsmodell, kan dette gjøre EK-bevisene spesielt interessante for forsiktige og langsiktige investorer.

Sparebankenes historiske forretningsmodell

De første sparebanker ble etablert i Storbritannia ved starten av 1800-tallet, og denne organisasjonsformen fins fortsatt i større eller mindre grad i mange kapitalmarked i den vestlige verden. I Norge kom den første sparebank i 1822, og utover resten av århundret ble det opprettet slike banker i de fleste av landets kommuner. Bankene ble ansett som å ha en «spare-oppdragende funksjon overfor allmuen, og har historisk vært en viktig aktør for mange lokalsamfunns selvstyre, finansiering og utvikling. Fortsatt er det mer enn 100 sparebanker i Norge, organisert gjennom Sparebankforeningen.

Det er ingen næringsvirksomhet som er uten risiko, men når man som investor sammenligner sparebanker med andre selskaper vil sparebankene ofte score lavt på risikoskalaen. Det er særlig to forhold som ligger bak dette. For det første har norske sparebanker tradisjonelt operert etter det kjente «kirketårn-prinsippet». Dette prinsippet kan litt tabloid gjengis som at banken bare gir lån til personer og virksomheter de kan se fra toppen av det lokale kirketårnet.  Å kjenne sine kunder godt kan redusere risikoen for tap.

Den andre faktor er at kundemassen i sparebankene har vært dominert av privatpersoner, lokale organisasjoner, landbruk og lokalt småskala næringsliv. Dette har ofte betydd god pantesikkerhet, i tillegg til at risikoen er spredt på en rekke (hver for seg) små engasjementer. Utlånene har også i større grad vært finansiert av innskudd fra kundene enn opplåning i markedet.

Totalt kan man si at sparebankenes forretningsmodell har vært preget av høy soliditet, og lav risiko. Det fins endog store sparebanker som gjennom sin observerbare historie aldri har hatt år med underskudd fra driften. Sparebanken Hedmark, som i disse dager fusjonerer med Sparebank 1 Oslo og Akershus og skal gå på børs som Sparebanken Østlandet (SPOL) er et eksempel på dette. Samtidig er det selvsagt slik at også sparebanker kan gå på tap, og nedgangstider for lokalt næringsliv og boligmarked vil kunne ha merkbar betydning. Ny teknologi, økte krav til tjenester fra kundene, og ny regulering fra myndighetene er også blant faktorene som har ført til økt konsolidering av sparebankene i Norge, og har bidratt til at de fleste sparebanker nå er samlet i de to store alliansene Sparebank 1 Gruppen og Eika Gruppen.

Egenkapitalbevis i forhold til aksjer

Selv om egenkapitalbevisene handles på samme måte som aksjer i markedet, og i anses som sammenlignbare med aksjer av de fleste investorer er det noen strukturelle forskjeller som har betydning. En sparebank er i utgangspunktet en selveiende institusjon, der egenkapitalen er «eierløs». De bankene som av ulike grunner har hatt behov for tilskudd av egenkapital har etablert egenkapitalbevis som én av flere kapitalklasser hos banken.  Det er altså ikke slik at EK-bevis er den eneste egenkapitalen til en sparebank, og den såkalte «egenkapitalbevisbrøken» kan variere betydelig mellom de børsnoterte bankene. Eierne av EK-bevis får aldri full kontroll i en sparebank, men får plass i styret sammen med øvrige representanter fra annet hold. Denne figuren viser de ulike typer kapital i en sparebank, og forholdet i prioritet mellom de:

En viktig faktor er altså at egenkapitalen i sparebankene ikke behandles helt symmetrisk i forhold til fordeling av gevinst og tap. I gode år kan egenkapitalbevisbrøken falle som andel av totalkapitalen fordi utbytte utbetales til eierne av EK-bevis, men hoper seg opp på bankens øvrige kapitalklasser, da ingen eksternt eier og mottar disse pengene. Du kan derfor oppleve som eier av EK-bevis at du eier «litt mindre» av banken hvert eneste år i år med god inntjening.

I dårlige år kan det derimot bli motsatt. Banken får underskudd, men dette regnes mot bankens øvrige fond før EK-beviskapitalen. Å få økt rett til fremtidige overskudd og utbytter er derfor et OK plaster på såret i et dårlig år for eierne av bankens EK-bevis. Nytt i det siste er imidlertid ulike tiltak fra enkelte banker for å holde eierbrøken stabil over tid. Sparebanken Østlandets «kundeutbytte» må sammen med bankens tradisjonelle gavefond sees i denne sammenheng. Tanken er å holde eierbrøken mellom egenkapitalbevisene og øvrig kapital stabil over tid.

Investere i børsnoterte egenkapitalbevis

På Oslo Børs er det notert et tyvetalls sparebanker. Stavanger-baserte SR-Bank er den største med en børsverdi nær 20 milliarder, men også den eneste som har blitt omdannet til aksjebank. Størst av bankene som er investerbare gjennom Egenkapitalbevis er dermed Sparebank 1 SMN (MING), Sparebank 1 Nord-Norge (NONG) og Sparebanken Vest (SVEG). I år ventes det at den siste av de større norske sparebankene skal børsnoteres, gjennom at Sparebanken Hedmark har fusjonert med Sparebank 1 Oslo Akershus og søker børsnotering under navnet Sparebanken Østlandet. Du vil kunne tegne i denne børsnoteringen gjennom Pareto, og vi legger ut flere detaljer når tiden nærmer seg. Du kan ellers følge med på nyheter om dette på bankens egne nettsider her

Paretos bankanalytikere følger de fleste av de noterte norske sparebankene. Investorer i sektoren vil finne sektorrapporter, analyser og kommentarer knyttet til enkeltbanker på våre nettsider. Våre kunder kan også abonnere på disse på e-post, og motta en ukentlig oppsummeringen av finanssektoren kalt «FIG Weekly».   

De børsnoterte egenkapitalbevisene har svingt mer enn vanlig i kurs de siste par årene, hovedsakelig som følge av de problemer oljeprisfallet har ført til i noen regioner, samt økte kapitalkrav fra myndighetene. Vi forventer at denne fasen nå i hovedsak er over, og at fokuset igjen blir rettet mot egenkapitalbevisene som relativt sikre langsiktige investeringer med høye årlige utbytter. Egenkapitalbevis ble brukt som eksempel på "traust og kjedelig" investering, men som kunne gi høy avkastning over tid i mitt tidligere blogginnlegg her. Kanskje det er noe for deg?



Vår siste sektorrapport om sparebankene er tilgjengelig for kunder på våre nettsider her.

Hør også gjerne vår podcast om sparebankene her

Innlegget publiseres også på våre nettsider, her

Toppbildet er tatt av artikkelforfatteren, og viser steinringen på Bilden, et tradisjonelt jordbrukslandskap på Tingelstad, og i nedslagsfeltet til Sparebank 1 Ringerike Hadeland (RING). Grafene er fra sektorrapport om Sparebanker, publisert av Pareto 10. mars 2017.