Er aksjemarkedet dyrt priset?

Man ser stadig uttalelser fra enkelte økonomer og strateger som påstår at markedet er dyrt priset, og implisitt gir en salgsanbefaling på markedet. Norge er et lite aksjemarked, og selskapene på vår børs prises ofte på linje med tilsvarende selskaper internasjonalt. Stemningen i markedet svinger også ofte i takt med markedene ute, og særlig USA som står for nær 50% av verdens noterte aksjeverdier. Vi ser derfor nærmere på prisingen i USA i denne videokommentar, med utgangspunkt i de tallene selskapene har levert og ventes levere kommende år.

Andre temaer er porteføljestruktur og aksjeutvelgelse for privatinvestor, noe mine øvrige blogginnlegg på Nettavisen har handlet om. Se innlegg 1 "Hvordan tjene mer på aksjer", og 2 "Velger du riktige aksjer". Til slutt blir det en teknisk gjennomgang av enkelte biter av markedet, og vi ser spesielt på oljeaksjene som har trukket Oslo Børs noe ned de siste uker.

Velger du riktige aksjer?



Dette er innlegg 2 i serien «Hvordan tjene mer på aksjer», og vi ser her på hvordan velge bedre aksjer.

Hva vet vi så langt?

 

Forrige blogginnlegg omtalte at den typiske privatinvestor oppsiktsvekkende ofte ikke klarer å oppnå like god avkastning som markedsindeksen. Min påstand var at dette ikke skyldtes at investorene var uintelligente eller uheldige, men heller kan tilskrives måten de styrte sine investeringer på. Dermed blir det også lettere å gjøre noe med problemet. Det ser ut som veldig mange kjøper feil aksjer, til feil tid, i feil mengde og har feil oppfølging av posisjonene sine.

 
Vi gikk i dybden på påstanden «i feil mengde» ved å gjennomføre en spørreundersøkelse på Facebook-gruppen «Norske Aksjer», som har mer enn 7000 medlemmer.  Undersøkelsen viste at et overraskende stort antall (39%) hadde 3 eller færre aksjer i porteføljen sin, og at ytterligere 36% hadde mellom 3 og 6 aksjer. Kun 7% hadde fler enn 10 aksjeposter i sin investeringsportefølje. Dette i sterk kontrast til profesjonelt forvaltede porteføljer, som typisk inneholder 10 eller flere aksjer (se Paretoporteføljen for eksempel).

 
Jeg laget en forenklet modell over aksjemarkedet (se lenger ned), og viste med et regneeksempel at mindre porteføljer har langt høyere risiko (svingninger) og derfor ofte lavere gjennomsnittlig avkastning enn bredere porteføljer. At mange holder et for smalt antall aksjer i sin portefølje, og med dette kan forvente store svingninger er dermed påvist som en mulig årsak til at den typiske investor gjør det svakere enn markedet. Denne effekten blir forsterket over tid, noe jeg skriver mer om lenger ned.


«Feil mengde» er altså en årsak. For mange holder for smale porteføljer. I dag skal på om «feil aksjer» også kan ha en virkning.

Trenden er din venn

 

Utrykket «let the trend be your friend» er et kjent mantra blant teknisk orienterte tradere og investorer, noe jeg selv også regner meg som. Å gå med strømmen oppfattes imidlertid av mange som for lettvint. Det påstås stadig at de beste investeringer gjøres ved å gå imot markedet ved å være såkalt «kontrær» i sine investeringer. Hvem liker vel ikke å gjøre et kupp? Betale 50 øre for verdier for en krone? Det som har kommet opp skal vel komme ned, og det som har falt skal vel komme opp? 


Det kan selvsagt være noe fornuftig i disse uttalelser, og enkelte kjente investorer har også hatt stor suksess med denne tilnærmingen. De liker i alle fall å påstå dette. Min erfaring er dog at det krever betydelig innsikt og arbeid med investeringene, samt en god teft for timing for å gjøre kontrære investeringer godt. Er man ikke fulltids investor (og selv da) er dette vanskelig. 


La oss derfor se på et lite trend-eksempel. I vårt handels- og analysesystem Infront Active Trader hentet jeg opp samtlige aksjer som er notert i Oslo, og sorterte de på avkastning for 2016. Deretter ble de plassert i to porteføljer. Den ene inneholder de 10 vinnerne fra i fjor, og den andre inneholder de 10 svakeste aksjene fra 2016. Snitt-aksjen i vinnerporteføljen var opp sterke 338% i fjor, mens snittet blant taperne var et fall på hele 84%.

 
La oss så tenke oss at du gjorde denne sorteringen på nyttårsaften og kjøpte de 10 taperne eller de 10 vinnerne første dagen børsen åpnet igjen etter nyttår. Hvordan hadde det gått? Lønnet det seg å være trendfølger eller å gå mot strømmen? Fasiten i dette enkle eksempelet er nådeløs:



Man blir ikke rik ved å følge saueflokken, sies det. Vel, vel. Som vi ser er 8 av fjorårets ti vinnere sterkt opp også hittil i år. Kun to av vinnerne har hatt negativ kursutvikling. Hadde du kjøpt en likevektet portefølje med denne enkle sorteringen ved nyttår ville du vært opp 71% på litt over ett kvartal. Til sammenligning har hovedindeksen på børsen gått omtrent i null denne perioden.


Foretrekker du å gå imot strømmen og kjøpe taperne? Aksjer som har falt 84% må vel snart snu? Vel, det sies at definisjonen på en aksje som har falt 90% er en som har falt 80% og deretter halvert seg. Hadde du valgt fjorårets tapere ville du vært ned ytterligere 44% hittil i år. Ikke en eneste av taperne har hatt positiv avkastning i år.


Jeg er klar over at problemstillingen er satt veldig på spissen i dette eksempelet. Andre tidsperioder ville gitt andre resultater, og dette stort sett aksjer med betydelig risiko. Det gjemmer seg allikevel et råd i dette eksempelet, som har god dekning også innenfor litteratur om trading og investeringer: Følg trenden. 

Kjedelige aksjer kan være en vinnerstrategi

 

I forrige blogginnlegg laget jeg en forenklet modell over aksjemarkedet som ble brukt til å eksemplifisere effektene av ulik porteføljestørrelse. I denne deler vi aksjene inn i tre grupper, «Falne engler», «Trauste aksjer» og «Gullfugler» sortert etter avkastning:

Gjennomsnittsavkastningen i dette utvalget er omtrent den samme som vi ser i lengre tidsserier på børsene, det vil si 10 %. For å regne statistisk på det har jeg plukket 20 porteføljer på 10 aksjer hver utfra dette utvalget. Dette utvalget hadde en snittavkastning på 8,7% og et standardavvik på 14%. Det betyr at man ved å plukke aksjer tilfeldig på denne måten ville du i 2/3 av tilfellene få en avkastning lik snittet +/- ett standardavvik, eller mellom -5,3% og +22,7. Videre vil 95% av tilfellene ventes ligge innenfor to standardavvik fra snittet, eller mellom -19,7% +36,7%. Ikke ulikt hva vi kan observere i markedet i normale år.


Men akkurat som i fotball er det mulig å vinne en kamp gjennom å være defensiv. Internasjonalt er det gjort mye forskningsarbeid på dette, og endog etablert aksjefond som følger ulike former for «low volatility» strategier. Oversatt fra finansnerdisk betyr dette som oftest å plukke kjedelige aksjer.
Tenk deg derfor at du velger kun trauste aksjer i porteføljen din. Dette betyr typisk store industriselskaper som Norsk Hydro og Kongsberg Gruppen, konsumaksjer som Orkla og Borregård, eller Finansaksjer som DNB og alle Sparebankene. Anta så at av 10 aksjer du definerer som traust og kjedelig i år vil 7 av 10 falle i kategorien «kjedelig» også til neste år. 3 av ti havner enten i kategori «Fallen engel» eller «Gullfugl», som betyr enten vesentlig høyere eller lavere avkastning enn de trauste. Jeg har dog luket ut den aller beste (100%) og aller svakeste (-85%) av utvalget for økt realisme. Hvordan vil slike porteføljer se ut?


På samme måte som over har jeg plukket 20 porteføljer på denne måten. Snittavkastningen ble 9,47%, og standardavviket 6,24. Slike porteføljer ville i 2/3 av tilfellene ha avkastning mellom +3,2 og +15,7%, og i 95% av tilfellene ligge mellom -3 og +22%. Vi ser altså at ved å velge kjedelige aksjer vil du ha en gjennomsnittlig avkastning omtrent lik den vi ser på vanlige aksjeporteføljer, men svingningene vil være betydelig mindre. Mange vil nok foretrekke dette, dersom de liker å sove bedre om nettene.

Kjedelig er bra over tid


Mange syns at det er gørr å kjøpe kjedelige aksjer, men det er nok av eksempler på investorer som har vært suksessfulle over tid har gjort nettopp dette, noe som ble omtalt i Paretos podcast om sparebankene for noen uker siden. Grunnen til at dette fungerer så bra over tid gjemmer seg faktisk i det statistiske materialet over, men er en effekt få aksjekommentatorer fokuserer på. Kjedelig er bra over tid, på grunn av rentes-rente effekten.


Avkastning måles typisk på årsbasis, og på lengre tidsserier lager man ofte et gjennomsnitt av dette. Det er dette som ligger til grunn når diverse strateger og fondsselgere sier at langsiktig avkastning i aksjemarkedet er ca 10% årlig. Dette stemmer med historikken, men svingningene fra år til år er betydelige. I mine regneeksempler over har jeg konstruert utvalget slik at det gir svingninger omtrent lik «vanlige» år i aksjemarkedet. Vit derfor at dette er mindre svingninger enn hva man kan observere over tid i markedet, men dog velegnet for å lage et relevant regneeksempel.


La oss i stedet for å se på gjennomsnittet av de ulike aksjeporteføljene tenke oss at vi legger de etter hverandre. Første trekning av 10 aksjer blir år 1, neste år 2 og så videre. Med 20 porteføljer i utvalget kan vi dermed modellere utviklingen over 20 år, og sammenligne den med gjennomsnittet. Da dukker interessante effekter opp.


100.000 plassert i en vanlige 10 aksjes portefølje ville i vårt eksempel vokst til anstendige 450.000 over 20 år. Om man i stedet ville gitt de 100.000 gjennomsnittet av den årlige avkastningen (8,71%) over 20 år ville beløpet faktisk vokst til 531.000. Uansett hvordan man regner på det blir det slik. Hvorfor? Jo, løsningen er å finne i de årene der avkastningen er negativ. Enkelt sagt kan man si at om kapitalen din faller 50% må den stige 100% for å komme i null igjen. Man må derfor passe seg veldig for negativ avkastning i enkelt år, da dette ødelegger rentes-rente effekten.


I porteføljen med de kjedelige aksjene er avkastningen sjelden spektakulært god, men den havner også sjelden under minus. Om jeg på samme måte som over starter med 100.000 og kjører 20 år med «kjedelig» portefølje ender kapitalen på 592.000. Dette er hele 31% mer enn for standard aksjeporteføljen fra eksempelet lenger opp. Om man gir de 100.000 snittavkastningen på 9,47% i 20 år får man 611.000. Forskjellen ned til de ujevne 592.000 er der fortsatt, men den er nå veldig liten. Dette rett og slett fordi man sjeldnere havner betydelig i minus med en slik portefølje. Du blir ikke satt så mye tilbake i dårlige år, mens de fleste år er relativt gode. Over tid blir effekten av dette stor, som illustrert i grafen under. Jo lengre vi kjører en slik sammenligning, jo større vil forskjellen bli.



 

Vinnerstrategier i aksjemarkedet


Vi har i dette innlegg sett på noen strategier som kan hjelpe deg til å få bedre avkastning på aksjer over tid. Tips 1 er som nevnt i forrige blogginnlegg å ha en bred nok portefølje til at risikoen blir balansert (se Paretoporteføljen for eksempel). Tips 2 er å følge vinnerne. Det er lettere å investere i retning trenden, enn å prøve å time når tapere skal snu. Tips 3 er å velge «kjedelige» aksjer, og holde de over lang tid. 
Som du ser er det ikke noe hokus pokus med disse strategiene, og det er ikke uoverkommelig for noen å gjøre dette om man vil. De færreste gjør det, men det er kanskje også derfor så mange leverer svake resultater?


Det er dog fullt mulig å finne strategier som kan forbedre resultatene ytterligere, og som også kan være enda mer spennende. Dette blir tema i neste blogginnlegg, og jeg skal der i samme regneeksempel vise en teknikk som kan gi mer enn 4 ganger høyere avkastning enn den standard 10 aksjes porteføljen. Følg med. :-)


PS: Dette blogginnlegg og eksemplene over er ment å illustrere poenger av nytte for de fleste, og gjengir på et mer folkelig vis nokså standard teori innenfor finansfaget. Jeg oppfordrer gjerne folk til å regne på slike eksempler selv, samt sette seg inn i artikler skrevet om porteføljestørrelse og low-volatility investing. Litteraturen er rikelig

For mer kommentarer om aksjer kan jeg følges på Twitter som @KarlOStrom, og det anbefales også å følge @paretosec og vårt nettsted www.paretosec.no - Kunnskap, gode ideer og de beste verktøyene.

Bildene er tatt/laget av artikkelforfatteren.

#aksjer #investeringer #sparing #økonomi #aksjefond #fond#aksjehandel #aksjeportefølje #kjedeligeaksjer #egenkapitalbevis

Hvordan tjene mer på aksjer

De fleste som prøver seg i aksjemarkedet tjener for lite penger på det, men kan med enkle grep forbedre sine resultater. Her er oppskriften.

 

Overraskende mange taper mot markedet

 

Det er spennende å prøve seg i aksjemarkedet, og det kreves i dag minimalt med forkunnskaper for å sette i gang og styre sine investeringer via internett. Selv om det er lett å handle aksjer betyr dette dessverre ikke at det er lett å oppnå god avkastning, noe mange har erfart. I februar 2017 var vi i Pareto med som sponsor og faglig ekspert i en konkurranse kalt «Aksje-NM» i regi av E24. Deltakerne kunne handle aksjer til reelle kurser, men med fiktive penger. Flere enn 18.000 norske menn, kvinner, skoler, bedrifter og organisasjoner deltok. Noen få deltakerne oppnådde sterk resultater, men mer interessant var at kun litt over 3000 (snaut 17%) oppnådde positiv avkastning på sin aksjehandel i løpet av måneden. Hele 83% endte altså rundt null eller i minus. Nå falt riktignok børsen noe i løpet av februar, så målt mot markedets gjennomsnittlige avkastning var deltakernes resultater noe bedre. Allikevel så vi at ca. 2/3 av deltakerne oppnådde svakere avkastning enn referanseindeksen Oslo Børs Hovedindeks.

Man skal selvsagt være forsiktig med å trekke konklusjoner ut av en enkeltstående konkurranse, men grunnen til at jeg nevner disse ferske tallene er at de er nokså sammenfallende med hva man gang på gang har sett i langt større undersøkelser. CEO i det amerikanske nettstedet Openfolio, der mer enn 70.000 investorer deler tall om sine investeringsporteføljer, opplyste i et intervju med CNBC rett over nyttår at gjennomsnittlig avkastning blant medlemmene var omlag 5% i 2016. Dette i et år der den amerikanske markedsindeksen S&P 500 gav 12% inkludert utbytter. Likeledes viser en amerikansk undersøkelse gjort av Dalbar Inc over 20 år fra 1995 til 2015 at gjennomsnittlig årlig avkastning i det aksjemarkedet var 9,85% (S&P 500), mens den typiske aksjefondsinvestor hadde oppnådd magre 5,2%. 
Det er gjort mange liknende undersøkelser både av forskere, bransjeorganisasjoner og media. Resultatene viser som regel det samme: Den typiske investor klarer ikke å oppnå like god avkastning som markedsindeksen, men havner gjerne i nærheten av halvparten av markedets avkastning. De fleste slike rapporter munner ut i en generell anbefaling om alltid å spare/investere jevnt, og å plassere kapitalen i en indeksfond med lav forvaltningsavgift. Dermed ville investorene kunne tjent omtrent likt med markedet, med mindre anstrengelser og til lavere kostnad. Dette er i og for seg ikke et dårlig råd, men du verden så kjedelig og defensivt! Heldigvis fins det en bedre vei for den som vil ta kontrollen selv, men for å finne denne må vi se på kildene til problemet.

Feil aksjer, feil tid, feil mengde, feil oppfølging

 

Før aksjehandel over internett åpnet dørene for selvbetjening og snudde opp ned på hele meglerbransjen innebar aksjehandel stort sett kontakt med en profesjonell part (aksjemegler) som gav råd, og utførte handlene for deg. Handel gjennom megler innebar risiko for å kunne bli forledet til å foreta dårlige investeringer, eller til å handle oftere enn du ellers ville ha gjort. Dette har også forekommet helt frem til våre dager, med det ferskeste eksempelet omtalt i Nettavisen tidligere i år. Selv om enkelte slike tilfeller forekom bidro kanskje megleren oftere til å redusere en del feil vi ser mer av nå som nær sagt all handel fra privatkunder er selvbetjening på nettet. 


Problemet og løsningen er kanskje ikke den du tror

 

I mer enn 20 år har jeg nå jobbet med aksjer og investeringer, og sett resultatene fra tusenvis av privatinvestorer. Basert på dette, og for øvrig et stort antall undersøkelser på området kan jeg si: Veldig mange kjøper feil aksjer, til feil tid, i feil mengde og har feil oppfølging av posisjonene sine. 

Det er altså ikke at man har «tatt feil» når man valgte aksjen, eller at man har «hatt uflaks» som er den vanligste årsak til svake resultater, men rett og slett mer tekniske forhold. Den gode nyheten for deg som tror at dette kanskje kan gjelde deg er at det er lett å forbedre resultatene gjennom å bli bevisst på problemstillingen, og rette på måten du handler på. Hell og uhell har faktisk lite med de resultater du oppnår over tid å gjøre, noe jeg gjerne siterer polarhelten Roald Amundsen på:

«Seier venter den, som har alt i orden ? hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide ? uhell kalles det.» - Roald Amundsen

Vi skal i dette og kommende blogginnlegg ta for oss hvorfor resultatene blir som de blir, og peke på enkle endringer du kan gjøre for å rette på dette. Følg med, det blir en spennende reise. 

Den typiske aksjen gjør det dårligere enn markedet

 

Først tar vi en kikk på hva det betyr å «gjøre det bedre enn markedet». Er det det samme som å gjøre det bedre enn gjennomsnittet? Nei, så enkelt er det ikke.

I det norske markedet er det børsnotert i overkant av 220 selskaper. Når journalister, forvaltere eller meglere snakker om hvordan børsen «går» er det som regel referanseindekser som Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) man snakker om. I disse er selskapene vektet med sin markedsverdi, slik at store selskaper teller mer i indeksutviklingen enn små selskaper. Faktisk utgjør Statoil alene omtrent 16% av OSEBX, og tar du med DNB, Telenor, Orkla, Yara, Marine Harvest og Hydro vil du ha dekket mer enn 60% av markedsvekten til indeksen. Allerede nå gjetter du kanskje at dette ikke er aksjer den typiske private investor eier. Hvordan Hovedindeksen går er derfor ikke nødvendigvis relevant for hvordan den gjennomsnittlige aksjen gjør det i markedet.

Går det an å finne et bedre mål på den typiske aksjen? Ja, da må man se på det man i matematikken og statistikken kaller medianen. Man kan ta en liste over alle selskaper notert på Oslo Børs og rangerer de etter 1-års avkastning. Den midterste aksjen på en slik liste er medianen, ofte kalt den «typiske» aksje. For Oslo Børs blir resultatet interessant. Hovedindeksen er i skrivende stund opp 21,2% siste år. Medianaksjen på børsen er opp noe svakere 16%. Faktisk har hele 38% av selskapene med ett års historikk på Oslo Børs hatt en negativ kursutvikling siste 12 måneder (utbytte ikke hensyntatt), og dette i en periode der altså Hovedindeksen har hatt et meget godt år. Det er også bare 87 selskaper som har gjort det bedre enn Hovedindeksen siste år, noe som også tilsvarer 42%.

Vi ser allerede her at en investor som plukker tilfeldig fra børslisten, og som regel unngår de store og antatt kjedelige aksjene, ville ha hatt en statistisk sannsynlighet for å ha kunnet oppnå et dårligere resultat enn gjennomsnittet. Dette kan i seg selv altså være en av forklaringene på at så mange privatinvestorer oppnår et svakere resultat enn referanseindeksen. 

Jeg kunne ha tillagt at en indeks som beregnes matematisk ikke har kostnader, mens en vanlig investor har kurtasje ved handel i aksjer. Dette ville gjort investorens resultater enda litt svakere, men med dagens lave kurtasjesatser er effekten relativt liten, dog systematisk negativ. Man får sjelden betalt for å handle, det koster alltid litt.

For mange eier for få aksjer

 

For å illustrere noen andre poeng har jeg laget en modell over aksjemarkedet som gjør det mulig å regne på ulike scenarier. For de som merker en stigende lyst til å klikke på noe annet straks de hører ordet modell eller matematikk, vil jeg legge til en oppmuntrende kommentar: Dette blir interessant.

La oss si at det fantes 20 aksjer i markedet og ikke 220. Aksjene sorteres etter årlig avkastning, der den dårligste faller 85%, og den beste stiger 100. En tredjedel av aksjene gir null eller negativ avkastning, mens to tredjedeler gir pluss på et års sikt. Gjennomsnittlig avkastning er 10%, noe som er omtrent det samme man kan observere i lange tidsserier i de fleste markeder. Jeg har i tillegg delt inn aksjene i tre grupper. De svakeste er «falne engler», de midterste er trauste og kjedelige, og på avkastningstoppen finner vi «gullfuglene». Slik ser det ut:



Forkortelsen St.av. refererer til det statistiske målet Standardavvik. Tolkningen av dette er at ca. 67% av resultatene av en tilfeldig valgt verdi innenfor det tilgjengelige utvalget er å finne på snittet pluss/minus ett standardavvik. Innenfor pluss/minus 2 st.av. vil du finne 95% av resultatene. Standardavvik er et mål på risiko (ventede svingninger) når man omtaler aksjeporteføljer.

I forkant av denne artikkel hadde jeg en klar mistanke om at de fleste privatinvestorer eier for få aksjer, og med dette har økt risiko for å få for store svingninger i sin portefølje. For å bekrefte eller avkrefte dette la jeg ut en spørreundersøkelse på Facebook-gruppen «Norske Aksjer», som drives i samarbeid med investor-nettstedet Xtrainvestor.com. Facebook-gruppen har mer enn 7000 medlemmer, og imponerende 650 svarte på undersøkelsen i løpet av ett døgn. Fasit var denne:

Antall aksjer Fordeling investorer
1 til 3 39%
4 til 6 36%
7 til 10 18%
Flere enn 10 7%

 

La oss for enkelthets skyld anta at ingen av disse investorene er smartere enn gjennomsnittet, men at alle har lik fordeling av «flaks» på sin aksjeplukking. For å modellere resultatene av dette gjorde jeg 20 trekninger med porteføljer av 3 aksjer, 20 trekninger av porteføljer med 6 aksjer, og 20 trekninger med 10 aksjer. Dette er nok til å kunne få noenlunde fornuftige resultater ut av modellen fra et statistisk ståsted. Interesserte oppfordres til å regne grundigere på dette selv, men resultatene var som følger:


 

Det vi ser av dette enkle eksperimentet er effekten av risikospredning, eller diversifisering som det kalles innenfor finansverdenen. De porteføljene med best avkastning er alle å finne i gjengen som bare hadde 3 aksjer, men det er også der vi finner alle de dårligste. Snittavkastningen +8,3% blant de som kun hadde 3 aksjer er også dårligere enn snittet i hele markedet (10%). Svingningene er svært store, med et standardavvik på 22%.

Tabellen viser altså at av de 20 investorer som plukker 3 aksjer hver fra den tilgjengelige listen og holder de i ett år vil gjennomsnittet ha en avkastning på +8,3%. De fleste har -13,7% til pluss 30,3%, og 95% faller innenfor -35,7% til 52,3%. Det dårligste det var mulig å oppnå er summen av de tre dårligste aksjene, delt på 3. Dette er -58,3%. Best mulig var på tilsvarende måte 70%. Resultatet ved å eie kun 3 aksjer er altså et meget stort spenn i avkastningen, og som vi så i spørreundersøkelsen over var dette den porteføljestørrelsen som var mest vanlig blant norske investorer med 39% av de spurte.

Dobler man aksjeinnehavet til 6 aksjer gir samme eksperiment omtrent samme gjennomsnittlige avkastning (+7,8%), men risikoen målt med standardavviket faller betydelig fra 22 til 14,7%. De fleste investorer i gruppen har avkastning mellom -6,9% og +22,5%. 95% mellom -21,6% og +37,2%. Dårligst mulig resultat er -34,2%. Best mulig er +53,3%. Dette var den nest vanligste porteføljestørrelsen i spørreundersøkelsen blant norske investorer med 36% av de spurte.

Går man opp til en porteføljestørrelse på 10 aksjer skjer noe interessant. Gjennomsnittet i min undersøkelse steg til 9,8%, noe som er nesten det samme som snittet i markedet totalt. Svingningene (risikoen) målt med standardavviket falt ytterligere til +/- 12,2%. Vanlig avkastning var -2,4 til +22% og 95% vil være å finne i intervallet mellom -14,6 og +34,2%. Forskjellen mellom best og dårligst mulig oppnådd resultat snevres også inn til mellom -18,2% og +38,2%. 

Man kan faglig sett med stor tyngde si at det er bedre å ha en portefølje med en høyere forventet gjennomsnittlig avkastning og betydelig lavere risiko/svingninger, enn det motsatte. Dette er også fasiten i finansfagene på Handelshøyskolene, og litteraturen på dette området er rikholdig om man ikke ennå er overbevist. Interessant nok viste Facebook-undersøkelsen at bare 18% av de mer enn 650 som svarte hadde 7 til 10 aksjer i porteføljen sin, og kun 7% hadde flere enn 10 aksjer. Dette er oppsiktsvekkende resultater, og kan klart bidra til å belyse hvorfor den typiske private investor oppnår en lavere avkastning enn markedet han eller hun måler seg mot. 

Et interessant spørsmål blir så: Hvordan forholder de profesjonelle forvalterne seg til denne problematikken?

Proffene sprer risikoen

 

Jo, de følger ganske enkelt skoleboken og har porteføljer bestående av flere aksjer. I Pareto har vi siden 2004 publisert en ukentlig anbefalt portefølje kalt Paretoporteføljen, med svært gode resultater. Denne har mandat til å ligge i mellom 6 og 10 aksjer, men har vanligvis 9 eller 10. Disse vektes likt i porteføljen ved månedens begynnelse. Flere andre banker og meglerhus har tilsvarende porteføljer, med omtrent tilsvarende porteføljestørrelse. I de tilfeller jeg har jobbet i miljøer som har drevet med aktiv forvaltning i enkeltaksjer på vegne av kunder har fasiten også vært et minimum på ca 10 aksjer i kundeporteføljene. Man kan kalle det en uuttalt bransjestandard.

De porteføljeforvaltere folk flest kommer borti gjennom sin sparing er de som styrer åpne (vanlige) aksjefond som benyttes til langsiktig sparing og investering, samt til forvaltning av pensjonskapital. Færre kjenner til at lovverket pålegger denne type fond å ha minimum 16 aksjer i porteføljen, og ingen enkelt aksje får utgjøre mer enn 10% (unntaket er noen indeksfond). I praksis har alle forvaltere 20 aksjer eller mer i fondene de forvalter. Mellom 30 og 50 aksjer er vanlig, men noen har enda flere. Hovedgrunnen til dette er rett og slett risikoreduksjon. 

Hva bør privatinvestorer gjøre?

 

Svaret som gis av både regneeksempelet, observerbare resultater i markedet, finanslitteraturen og lovverket for profesjonell forvaltning er ganske enkelt: Ha flere aksjer i porteføljen din

Om du skal styre en portefølje av bare enkeltaksjer kan 10 aksjer være en OK tommelfingerregel. Du oppnår grei oversikt, og samtidig får du redusert risikoen ned til et passe nivå. En slik portefølje bør også re-vektes med jevne mellomrom, så den ikke blir for skjevfordelt. Dette er litt jobb, men hvem har sagt at god avkastning kommer uten arbeid?

En annen, og enklere måte å oppnå god risikospredning er å benytte seg av de ferdig diversifiserte porteføljene, gjennom rett og slett å kjøpe aksjefond. Eier du et fond er du pr definisjon ferdig diversifisert, og kan i grunnen slå deg til ro med det. Vil du kombinere dette med å ha mer spenning, kan du ha noen enkeltaksjer i tillegg. Husk da at fondet kan veie mye mer enn enkeltaksjene i porteføljen din, da et fond allerede er en samling av enkeltaksjer. 80% fond og de resterende 20% fordelt på 4-6 enkeltaksjer kan være en grei rettesnor.

I denne bloggartikkel har vi vist at de fleste som prøver seg på aksjemarkedet har svakere avkastning enn markedsindeksene. Vi har vist et eksempel på hvordan dette kan forventes å slå ut i risiko og avkastning, og pekt på økt antall aksjer som en naturlig løsning, som også er i tråd med faglig teori, og bransjestandard for profesjonell forvaltning.

I kommende bloggposter skal vi se på om selve aksjeutvelgelsesprosessen også kan ha noe å si, og vi skal vise en strategi for hvordan du kan slå markedet gjennom å aktivt kombinere noen nokså enkle teknikker. Dette blir spennende, og kanskje også lønnsomt. Følg med. 

___________

For mer kommentarer om aksjer kan jeg følges på Twitter som @KarlOStrom, og det anbefales også å følge @paretosec og vårt nettsted www.paretosec.no - Kunnskap, gode ideer og de beste verktøyene.

#aksjer #investeringer #sparing #økonomi #aksjefond #fond #aksjehandel #aksjeportefølje

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits