hits

Hva er formålet med markedet?

Markedsbevegelser interesserer mange, og listen over de som gjerne uttaler seg om dette er lang: Journalister, meglere, analytikere, strateger, akademikere, økonomer med fler. Fra disse kan du høre at markedet er sterkt, svakt, nærvøst, billig, dyrt, stigende, fallenede, effisient, volatilt eller liknende. Utsagnene refererer gjerne til de siste dagers kursbevegelser i aksjeindekser, springer ut av en oppfatning om den generelle fundamentale prisingen av disse, eller omhandler markedets evne til å reflektere ny informasjon. Mange kommentarer refererer også til historikk, eller estimater og har som formål å belyse hva man kan forvente av markedsutviklingen. Vi kommer også noen slike kommentarer, som f.eks. den nylige 2017 - Et normalt godt år.

Alt dette er interessant, men for deg som handler aksjer aktivt kan en annen og mye eldre sannhet om markedet alltid være nyttig å huske:

Markedet er ikke til for å gi deg noe. Markedet er til for å fasilitere handel.

Et marked er rett og slett en møteplass mellom kjøpere og selgere. Dette var sant da de første byer dukket opp i Mesopotamia for 7000 år siden, og det er sant i dag. Selgere kommer til torgs med en beholdning av et eller annet de vil bli kvitt, og kjøpere kommer med et ønske om å skaffe seg noe av dette. Pris er verktøyet som får selgere å kjøpere til å møtes og som sørger for omsetning av et volum som begge parter finner passende. Er volumet større enn markedet kan absorbere på siste omsatte pris må prisen ned for å klarere tilbud og etterspørsel. Vil flere kjøpe enn det som er til salgs på dagens pris må prisen opp for å få frem flere selgere.


Ordrebok i Norsk Hydro 09:26 07.12.2017 - Kilde Infront

Dette kan høres banalt ut, men er viktig å ha i minne. Man kan observere denne prosessen daglig i de elektronisk handlede markedene, eller man kan se den i mer "sakte film" fra innsiden i meglerhus når et børsnotert selskap skal hente inn ny kapital, eller investorer ønsker å selge en større aksjepost gjennom "book-building". Prisen beveger seg ikke for å gi deg en avkastning du syns du har fortjent. Den beveger seg for å sørge for omsetning av et passende volum.

Deltakere i markedet

Alle verdipapirer som eksisterer må eies av noen. Man kan dele markedet inn i kjøpere og selgere, samt potensielle kjøpere og selgere. Disse rollene skifter kontinuerlig, i en dynamisk prosess. En person som har null posisjon, men sitter og observerer markedet er en potensiell kjøper. Er betingelsene riktige vil denne legge inn en ordre, og bli en kjøper. Etter kjøp er den samme person eier av en beholdning, og en potensiell selger. 

Videre kan man dele inn deltakerne i markedet i to grupper:

  1. De lokale 
  2. Deltakere med lengre tidshorisont

Gruppe 1 lever gjerne av selve handelen i markedet, og det er altså her man finner de rene traderne. De kjøper for (som regel) å selge igjen samme dag, og ender som oftest dagen med null i beholdning. Fra tid til annen hører man negative påstander om tradere fra personer som mener denne aktivitet har liten verdi. Det er helt feil. Denne gruppen står ofte for en stor del av den daglige handelen i aksjer, og sørger i sum for et såkalt likvid marked der ny informasjon raskt blir reflektert i prisene. Prøv å selge noe i et illikvid marked. Det kan være ubehagelig, og transaksjonskostnadene er ofte høye. Et godt og likvid marked, med store volumer tilgjengelig og liten forskjell mellom kjøps- og salgskurs er et gode.


Såkalte "floor traders" på futures-børsen i Chicago.

Den første gruppen står altså for mye av omsetningsvolumet, og bidrar således til at den andre gruppen får utført sine handler. Traderne er imidlertid sjelden i stand til varig å flytte prisen alene. Dette kan man observere i markedet på dager med liten omsetning og små kursbevegelser. Tradere reagerer på diverse perifere nyheter og forsøker å dytte prisen i den ene eller andre retningen. Men uten mer langsiktige deltakere blir det ingen follow up, og tradere må snu seg rundt igjen for å nulle sin beholdning. 

Det er således aktører med lengre tidshorisont som står for de større prisbevegelsene og trendene. Aktører med lengre tidshorisont er imidlertid en sammensatt gruppe. Noen er swing traders, som kjøper aksjer (eller låner og tar short-posisjoner) for å utnytte svingninger i priser som varer i fra noen dager til noen uker. Andre er posisjons- traders eller investorer, som har en mening om den langsiktige fundamentale verdien av et selskap, og tar posisjoner for å profitere på dette. Innsidere og industrielle investorer er også inkludert i denne kategorien.

De typiske markedskommentarer og "trading cases" som kommer fra meglerhusene er gjerne rettet mot førstnevnte del av overnevnte gruppe, mens de fundamentale analysene fra aksjeanalytikere er i større grad beregnet på sistnevnte. 

Trender og vendinger

Når man ser aksjer bevege seg oppover over lengre tid med kun små korreksjoner i en opptrend skjer dette fordi markedsdeltakere med lengre tidshorisont er jevne kjøpere. Etterhvert som tilgjengelig volum til salgs blir tatt ut og nye selgere krever høyere priser må kjøpere gå opp for å få fyllt sine ordrer. Om prisen når et nivå der et større volum er tilgjengelig for salg vil man oppleve at opptrenden stagnerer en stund inntil volumet er absorbert. Det er dette tekniske analytikere kaller en konsolidering, og et brudd på oppsiden er et bilde på at tilgjengelig salgsvolum (ofte omtalt som teknisk motstand) er tatt ut. Opptrenden kan derfor fortsette, og et slikt brudd kalles gjerne et kjøpssignal.

Diagrammet over viser kursen i Telenor siste halvdel av 2017, der aksjen har ligget i en pen opptrend, med tydelige konsolideringsperioder. Legg også merke til det store spranget i juli i chartet over. Dette kom i forbindelse med at Telenor la frem tall for andre kvartal som var overraskende gode. Ny informasjon fikk nye sterke kjøpere på banen, men samtidig fikk denne informasjonen selgere til å trekke seg opp og forlange en høyere pris. Slike sprang (av teknikere ofte kalt bullish gap) er også sett på som et kjøpssignal, og innledet her den videre opptrenden i aksjen. Dette er et tydelig eksempel på at det tekniske bildet er en illustrasjon på endringer i det fundamentale. Slike situasjoner kan innebære gode handelsmuligheter.

Prisen klarerer markedet

Prisen er altså mekanismen som skaper balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Om bare lokale tradere er tilstede går som regel ikke kursene noen vei, og volumet dør etterhvert ut. Kommer mer langsiktige kjøpere eller selgere på banen vil markedet kunne ta retning og etablere opp- eller nedtrender. Når en opptrend har løpt så lenge at potensialet er tatt ut vil dette kunne materialisere seg gjennom en stabilisering av kurs, eller en trendvending. Man kan også ofte se eksempler på at industrielle (svært langsiktige) aktører går ut eller inn av store, kontrollerende posisjoner i selskapene ved slike nivåer. Derfor er store innsidekjøp eller -salg ofte signaler det er verdt å lytte til.

Jeg kommer ved en senere anledning til å skrive mer om støtte- og motstandsnivåer, samt hvordan disse kan brukes til praktisk trading. For alle er det imidlertid nyttig å filosofere litt over hvilke informasjon pris og volum kan gi deg. De mest hardline teknikere vil si at det er alt du trenger. 

Megler-ID tatt bort i dag på Oslo Børs

I dag mandag 27 november forsvant megler-ID fra handelsloggen på Oslo Børs. Det betyr at det ikke lenger blir mulig å se hvilke meglerhus som har vært kjøper og selger i handlene som gjennomføres gjennom dagen, og at det ikke vil bli publisert noen intradag eller intra-uke meglerstatistikk i på våre handelsplattformer. I følge Oslo Børs vil det fortsatt bli publisert mer langsiktig statistikk, trolig hver uke og måned.

Hvorfor forsvinner megler-ID?

Det har lenge vært kjent at enkelte av de internasjonale meglerhusene som dominerer handelen i verdipapirer på alle markedsplasser har ønsket større anonymitet. Mange daytradere har benyttet meglerstatistikken og handelsloggen gjennom dagen til å se når de store, kjente utenlandske bankene har vært aktive på kjøper- eller selgersiden i en aksje som grunnlag for å ta egne posisjoner i samme retning. Nettopp det som oppleves som kjekt for norske daytradere oppleves som en ulempe for den større kjøperen/selgeren. Frontrunning kalles dette på bransjepråket, og kan bidra til at en større kjøper/selger ender opp med en dårligere gjennomsnittspris enn ønsket for å få gjennomført en transaksjon.

Oslo Børs har siden børsmonopolet falt i 2007 møtt konkurranse på omsetning av norsk noterte aksjer fra andre markedsplasser, såkalte MTF?er (multilateral trading facility). Dette inkluderer både andre børser som f.eks. Stockholm OMX, elektroniske markeder som BATS Chi-X, og diverse Dark Pools. Oslo Børs har siden 2007 i sum tapt markedsandel på omsetningen av norske aksjer til disse, og vi har tidligere understreket viktigheten for deg som kunde av å kunne handle gjennom et system som sjekker priser og gjennomfører handler på samtlige av disse markedsplasser samtidig (såkalt SOR, Smart Order Router). Faktum er uansett at flere av disse markedsplassene har praktisert andre regler for anonymitet enn Oslo Børs, noe som av de internasjonale meglerhusene har blitt sett på som en fordel.

I tillegg opererer Oslo Børs i et regulatorisk klima i stadig endring, samt at de er avhengig av teknologiske løsninger levert av tredjeparter, som igjen tilpasser seg konkurransehensyn og reguleringer. Det er disse faktorer som i sum i dag har fått Oslo Børs til å fjerne megler-ID fra handelsloggen, som varslet i melding 30. mai i år.

Hva betyr megler-ID for investorer og tradere?

Både tradere og norske institusjonelle investorer opplever i dag at en del av den informasjon de daglig kunne benytte til å ta posisjoner har forsvunnet. Mange daytradere har som nevnt over benyttet denne handelsloggen (intradag meglerstatistikken) til å ta opportunistiske posisjoner. De vil bli nødt til å endre sitt handelsmønster, og diverse chat-forum er i dag fulle av negative kommentarer. Endringen har åpenbart ikke blitt godt tatt imot av tradere. Viktig er også endringen for norske institusjoner. De har ofte benyttet handelsloggen til å se hvilke meglere som er mest aktive på kjøps- eller salgssiden i en aksje og har kunnet kontakte disse for å «gå imot». Enkelt forklart: om du som fondsforvalter har lyst til å selge SPOL (en av Sparebankene vi er positive til) og ser at Pareto er største kjøperen, så ringer du oss og tilbyr aksjer. Dette har vært en viktig trigger til handel, spesielt i de mindre omsatte aksjene. Nå forsvinner den.

For deg som handler aksjer på privaten i et litt lengre perspektiv har ikke dagens endring noen betydning i det hele tatt.

 

Betydning av megler-ID for markedet

I de store og mest omsatte aksjene er det neppe grunn til å vente noen vesentlig endring. Større kjøpere og selgere har allerede i lang tid hatt verktøy tilgjengelig for å skjule sin identitet i markedet, eller spre seg på flere meglere. Det er også slik at en vesentlig del av en vanlig dagsomsetning i disse aksjene gjøres i sluttmatchen, og da er kjøper/selger anonym inntil matchen har gått og ordrene er ferdig (i alle fall for dagen).

I de mindre aksjene vil man kunne oppleve at de blir vanskeligere å handle. Flere av disse har sterkt varierende likviditet, og både investorer og tradere har benyttet tilstedeværelsen av de store internasjonale bankene som en indikasjon på at det vil bli tilstrekkelig handel i aksjen til å kunne gjøre meningsfullt volum uten å måtte flytte kursen mye, eller bli «sittende fast». Ikke minst for kortsiktige tradere med smalere porteføljer og kortere tidshorisont er dette en viktig problemstilling, og dagens endring er risikoøkende for disse.

Hva kan man gjøre?

Ikke noe, dessverre. Endringen er gjennomført, og kommer neppe til å bli reversert. Som gammel trader og teknisk analytiker selv, kan jeg dog ikle meg rollen som «djevelens advokat» og si at det kanskje er bra å ikke fokusere for mye på hvem som står bak en handel. Dette har lenge kunnet bli manipulert til å se ut omtrent akkurat som det en selger/kjøper vil. For god teknisk analyse trenger du ikke annet enn pris og volum, og det er viktigere at det faktisk blir omsatt gode volumer på et prisnivå, enn hvem som kan antas å stå bak det.

Ting er ikke som de engang var, men heller ikke som de en gang kommer til å bli. Man må tilpasse seg endringer, om man skal overleve.

 

Oppside i sjømat-aksjene

Laksesektoren er en av de største og viktigste på Oslo Børs. Etter lang oppgang er meningene om aksjene delte mellom meglerhusene. Pareto har nå publisert en ny, stor sektorrapport med et positivt syn på sektoren. Vi får her analytikeren bak rapporten i studio til å dra gjennom høydepunktene.

En fonds-guide



Her får du en innføring i fondsverden

Utvalget av fond er stort, men hvordan finne de som passer best for deg? I denne artikkel får du en oversikt over de forskjellige hovedtypene fond, og en kort innføring i deres investeringsstrategier.

Hva slags verdipapirer kjøper fondet

Det første og viktigste skillet mellom ulike fond går på hva slags verdipapirer de kjøper. De vanlige kategoriene er disse:

  • Aksjefond - Fondet investerer i hovedsak i aksjer
  • Rentefond - Fondet investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater
  • Kombinasjonsfond - Fondet investerer i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer
  • Spesialfond/Hedgefond - Fondet har en alternativ investeringsstrategi, f.eks. muligheten til å gå både long og short aksjer

Aksjefond

Aksjefond defineres som fond som har minst 80% av sin kapital investert i aksjer, og kravet gjøres også gjeldende for investeringer du kan ha på en Aksjesparekonto. Aksjefond kalles også «long only» fond, da de kun kjøper (går long) aksjer, i motsetning til hedgefondene som også regelmessig shorter aksjer. Samtlige "long only" aksjefond vil svinge i takt med markedet, selv om graden av samvariasjon varierer.

Utvalget av aksjefond er meget stort. De første aksjefondene ble laget kun for å gi investorer en kostnadseffektiv måte å investere i aksjemarkedet på, og dermed skape et godt verktøy for langsiktig sparing. Litt satt på spissen kan man si at disse fondene ofte ikke hadde noen klar strategi, men kun skulle sitte med en godt diversifisert (spredd) portefølje av aksjer. Ønsker man som investor kun dette kan man med fordel velge et av de billige indeksfondene som har blitt tilgjengelige de senere år. Eksistensen av mange slike "gamle" fond kan også forklare hvorfor undersøkelser viser at et så stor antall fond har problemer med å slå markedet avkastningsmessig.

Hovedtyper av aksjefond

  • Indeksfond - Fond som passivt, og til en lav forvaltningskostnad følger en indeks. Det betyr at fondet består av samme aksjeutvalg og vekting som en referanseindeks, som f.eks. Oslo Børs Fondsindeks, Eurostoxx 600, eller amerikanske S&P 500.
  • Aktive fond - Fond der forvalteren har en aktiv strategi for forvaltning av fondet, som regel med en uttalt målsetting om å f.eks. gi høyere avkastning, eller lavere risiko enn en referanseindeks. Fondet har derfor en portefølje som avviker betydelig fra indeksen den måler seg mot.
  • Geografiske fond - Fond som i sitt navn har en klar indikasjon på hvilken region de investerer innenfor. Eksempelvis Norge, Norden, Europa, Øst-Europa, Emerging Markets, Asia, etc. Dette kan være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond.
  • Sektorfond/bransjefond - Fond som investerer i selskaper basert på hvilken sektor de tilhører. Eksempelvis Teknologi, Healthcare, Biotech, Bank/Finans, eller Sjømat. Igjen kan dette være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond. Vær oppmerksom på at noen sektorer er brede, mens andre er mye smalere.
  • Largecap/SMB - Fond som velger aksjer utfra selskapets markedsverdi. «Large cap» betyr at fondet foretrekker de største selskapene, mens SMB betyr små og mellomstore bedrifter.
  • Faktorfond - Fond som automatisk følger en eller flere kvantitative utvalgskriterier for aksjer. Dette kan være størrelse, momentum, kvalitet (robusthet), vekst i inntjening, utbytte eller liknende. Disse har ofte en forvaltningskostnad høyere enn indeksfond, men lavere enn aktivt forvaltede fond.
  • Strategifond - Fond som forvalter sin portefølje etter en aktiv strategi basert på klart kommuniserbare kriterier. Eksempler på dette er fond som kjøper «kvalitetsaksjer» (solide selskaper), verdiaksjer eller selskaper med presumptivt lavere risiko og svingninger enn markedet totalt. Andre strategier kan være mer orienter mot vekstselskaper eller bruke trend/momentum/sentiment som utvalgskriterier.
  • ESG - Dette er fond der vurderinger knyttet til etikk, bærekraft og ansvarlig selskapsstyring er avgjørende for hvorvidt selskaper får være med i fondet. I mange tilfeller er også «grønne» fond med i denne kategorien.  
  • Hedgefond - Hedgefond (også kalt spesialfond) har generelt større frihetsgrader i sin forvaltning enn det tradisjonelle fond har. Dette kan inkludere muligheter til å handle både aksjer, rentepapirer, og råvarer. Videre til å kunne gå både long og short, samt handle derivater som opsjoner, futures og annet både i spekulasjonsøyemed og som sikring. Dette betyr at hedgefond kan ha en avkastning som ikke svinger i takt med det øvrige aksjemarkedet, noe som gjør de til et interessant alternativ. Noen oppfatter hedgefond som høyrisiko-fond, men ofte er det faktisk motsatt. Målet for mange av disse er å gi en positiv totalavkastning uavhengig av markedsforholdene. Risikoen knytter seg i større grad til at det er vanskelig for investorer å få god innsikt i hva forvalterne driver med, og hva som er eksponeringen til fondet.

Rentefond - Obligasjonsfond

  • Obligasjonsfond - Fond som kjøper lån utstedt av stater (statsobligasjoner), eller kommuner/fylker og liknende. Disse regnes i hovedsak som sikre betalere, så dette er rentepapirer med begrenset kredittrisiko. Renterisikoen kan imidlertid være betydelig i disse, og generelt størst i obligasjonsfondene som holder de lengste obligasjonene. Samtidig er det gjerne høyere rente på lengre obligasjoner, så dette må veies mot hverandre.
  • Pengemarkedsfond - Dette er også fond som holder obligasjoner, men der obligasjonene har under 1 års gjenværende levetid. Obligasjonene kalles da pengemarkedsinstrumenter eller sertifikater. Renten på disse er ofte lavere enn på lengre obligasjoner, men rente- og kredittrisikoen er likeledes mindre.
  • Selskapsobligasjonsfond - Disse kjøper lån utstedt av bedrifter. Som regel holder slike fond en portefølje av relativt sikre obligasjoner utstedt av kjente industribedrifter i inn- og utland. Kredittrisikoen til slike obligasjoner regnes som regel som god, og i mange tilfeller er de koblet mot flytende rente slik at renterisikoen også er lav. Det attraktive med slike fond er derfor en god løpende rente, lav kredittrisiko og lav renterisiko.
  • Høyrentefond - Dette er selskapsobligasjonsfond som investerer i lån utstedt av mindre sikre betalere. Dersom en bedrift med vanlige obligasjonslån havner i en negativ utvikling (f.eks. pga fall i oljepris etc), vil «ratingen» (vurderingen) av deres gjeld ofte bli nedgradert av internasjonale byråer som driver med kreditt-rating. Lånet defineres da som høyrente, eller «High-yield». Høyrentefond holder porteføljer av slike lån, som dermed har betydelig høyere kredittrisiko enn vanlige selskapsobligasjonsfond. Også lån fra stater i vanskeligheter kan havne i denne kategori. Høyrentefondene har høyere svingninger enn øvrige rentefond, men betalingen for dette er en (som regel) mye høyere avkastning over tid.

 Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er som navnet sier en kombinasjon av rente- og aksjefond. Man investerer dermed i en ferdig portefølje av verdipapirer, ofte sammenlignet med den profesjonelle forvaltere som Oljefondet eller Folketrygdfondet har. Kombinasjonsfondene er i motsetning til hedgefondene «long only», gjennom at de ikke går short aksjer eller i utstrakt grad benytter sikringsstrategier i derivater.

Hovedtyper av kombinasjonsfond

  • Aktive kombinasjonsfond - Dette er fond som har en stor frihetsgrad til å tilpasse sin aksje- og renteandel etter markedsforholdene, f.eks. med en max/min på 30/70% på begge aktivaklassene. Fondene er som regel også aktive i sine aksje- og rentevalg.
  • Fond med fast aksjeandel - En stor mengde fond tilbudt av de største bankene og forvaltningsselskapene har navn som ender på 80, 60, 40 etc. Tallet refererer da til aksjeandelen i porteføljen, og det resterende er plassert i rentepapirer. Ofte er aksjeandelen i disse fondene igjen plassert i en samling av bankens øvrige aksjefond, samt tidvis noen eksterne fond.  De fleste banker tar ikke noe påslag i kostnad i forhold til forvaltningskostnaden i de underliggende fondene, men det fins noen unntak. Denne type fond ligner også på de som tilbys gjennom systemer for innskuddspensjon i bedrifter.

Pareto Fondssenter åpner i dag

I dag lanserer Pareto et fondssenter for våre kunder, der man fra første dag kan handle i mer enn 250 fond i alle de kategorier som er nevnt i denne artikkel. Vi kommer i tiden fremover til å legge til flere digitale hjelpemidler som vil hjelpe deg til å sortere og velge de fond som passer best for deg. Vi syns fond er et glimrende investeringsverktøy for folk flest, og selv de som er svært aktive med trading og investeringer i  enkeltaksjer har gjerne fondsinvesteringer ved siden av.

Vi håper beskrivelsen ovenfor kan være til hjelp når du vil orientere deg i den jungel av fond som fins tilgjengelig der ute. For en nærmere gjennomgang av hva et fond egentlig er, og hvordan det forvaltes, se gjerne denne dybdeartikkel

Ha en god fondssommer!

 

For løpende oppdateringer om marked og investeringer, følg meg gjerne på twitter på @KarlOStrom